PAPPA

Først vil vi takke for alle gratulasjoner i forbindelse med Ella Oline`s fødsel. Vi hadde rekordmange delinger og sidevisninger på forige blogg.

Jeg hadde glemt hvor slitsomt det var å være småbarnspappa. Minnene om den tiden da Tiril var nyfødt har nå kommet tilbake, og hun hadde til og med kolikk. Det er alltid værst med den førstefødte. Som forelder er du så usikker. Jeg husker at så fort hun ga lyd i fra seg, så var jeg oppe og så til henne. Hun var så lita og sjør. Hvordan kunne dette klare seg uten at noe kunne skje? Ann Kristin hadde henne hele dagen, derfor ble det til at jeg tok henne om natten. Jeg hentet henne til puppen og så til at alt var bra når hun våknet eller knydde litt. 

Anders, når han kom til verden, var jeg ikke like "på vakt". Jeg hadde lært mye gjennom Tiril sin spedbarnstid. Så med Anders visste jeg at barn ikke er så skjøre som det vi først tror. AK tok seg derfor mer av han om natten, hun hadde mammaperm og fikk betalt for å gå hjemme og ta seg av han. Jeg skulle jo på jobb og ville ikke tilbake til hvordan det var når Tiril ble født, da sov jeg ikke en full natt på fire måneder.

Etter det vi har opplevd med Tiril, er Ella Oline SÅ velkommen i våre liv og til vår familie. Vi hadde nok glemt hvor mye en liten baby trenger av stell og oppmerksomhet, men dette er det verdt. En del magetrøbbel var det i starten, når hun skulle vende seg til å få pupp. Men det kan ikke sammenlignes med Tiril sine kolikksmerter.  Den store fordelen med å ha vært igjennom spedbarnsperioden to ganger før, er at vi skjønner litt mer av hva som er galt når hun skriker.

Jeg vil bare si til dere som har fått barn for første gang; slapp mer av, det ordner seg!! Når barnet er tre måneder,  så avvend barnet med mat om natten. Dette kan være "tøfft" og jeg anbefaler at pappaen gjør dette - med mor på et rom i en annen del av huset. Det tar som regel tre -fire netter, netter med skriking! Men når barnet sover fra 19.00 til 06.00 - da er det gjort!! Og ikke bryt rytmen! (Bare et tips fra en 3-barnsfar!) 



Ella Oline er nå blitt ni måneder og "for ei jente". Hun er mye tidligere ut enn hva både Anders og Tiril var. Hun krabbet etter syv måneder og er nå oppe og står. Hun har ikke sluppet seg helt enda, men jeg trur hun gjør det før jul. Hun er en berikelse for alle oss i familien. Hun vokser og trives. Sover stort sett greit og er for det meste blid og fornøyd. 
Hun trenger tilsyn hele tiden når hun er våken - dette fordi hun er ei veldig aktiv jente som krabber og reiser seg opp overalt. Moro - men slitsomt!! På en positiv måte da selvsagt!! Helt tydelig at denne jenta vil OPP og FREM - akkurat som storesøster og storebror hele tiden har villet. 

Selv har jeg slitt mye med å komme tilbake til "normalen". Finner ikke noe fornuft i det å jobbe, selv om jeg har vært på jobben en halv dag i uken. Fra nyttår skal jeg prøve meg litt mer på jobb - men det er med blandede følelser... - jeg grugleder meg!  

Jeg tenker på Tiril og savner henne hver dag!



Én kommentar

Ann kristin

21.11.2015 kl.11:51

Livet er skjørt og uendelig skjønt.Et friskt pust av glede et minutt,kan bli til sorg neste time.Livet er skjørt med mange fasetter,livet er skjønt når gleden fortsetter.Kjenner dere kun fra media,men dere er ofte i tankene mine<3

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

49, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits