tristsomf

Nå er det en stund siden vi har skrevet noe innlegg her på bloggen - 
og det er IKKE fordi vi ikke har noe skrive om..... Det er rett og slett vanskelig å sette seg ned å skrive i perioder...

Tiden etter 17.mai!
Det har vært en fin-fin vår, værmessig. Masse sol og mye utetid. Tiril elsket våren og det å kunne løpe barbeint i gresset. 
Hun elsket å være med meg å plante grønnsaker, urter, blomster og stauder. Hun elsket å hoppe på trampolinen....spesielt på finværsdager når ungene kunne 
ha sprederen under trampolina. Hun elsket å kunne kaste jakka og bare gå i t-skjorte.  Hun elsket å være med på ku- og kalveslippet på gården. Hun elsket å nyte våren og varmen på terrassen sammen 
med mamma. Der kunne vi ligge og sole oss, høre på musikk og lese hver vår bok....

I år har vi tre etterlatte prøvd å nyte våren og solen og varmen..... men det er selvfølgelig noe som mangler denne gangen!!
Vi prøver og gjøre de vante tingene. Vi prøver å gjennomføre vår-tradisjonene våre.
Vi får det faktisk til....men savner deg, Tiril, absolutt hele tiden. 
Alt er annerledes nå. Det er en stillhet her hjemme vi ikke er kjent med. Du skapte alltid liv og røre, god stemning rundt deg.

(Skrevet av englemamma Ann Kristin i juni, men ble dessverre ikke publisert!)

Det har vært en fin sommer med masse sol!! Ja, har det vært det?
Jeg (pappa)  har vel registrert finværet, men været har ikke så mye betyning i livet sånn som det er nå.
Savnet av Tiril er like stort og det går fortsatt ikke en time uten at vi tenker på henne og savner henne. 

Vi har startet på`n igjen, foreløpig termin er 31. januar.
Det ble naturlig for oss å starte på nytt. Som jeg skrev i innlegget "Barn en berikelse", har vi pratet mye om hva vi skulle gjøre.
Vi har vurdert å bli fosterhjem eller beredskapshjem.... Men så viser det seg at vi IKKE er for gamle til å starte på nytt igjen.
Anders har et godt liv med oss og det hadde Tiril også, derfor vet vi at et nytt barn vil få det godt her hos oss. 

Vi hadde ikke så store planer i sommer, vi skulle noen uker på hytta og en uke til Kroatia med familien til Ann Kristin.
Hytteturen startet bra, men så brant nabohytta vår ned og alt ble så ukoselig i hyttelia - så vi valgte å reise hjem etter en og en halv uke.
I stedet tilbrakte vi noen solskinnsdager hos et vennepar i Kristiansand. 
Turen til Kroatia var fin, men det var bedre vær her hjemme enn det var der nede.

Dette bildet er tatt da vi var i Tyrkia sommeren 2013. 

Jeg vil gjerne få be en bønn: 

Kjære Gud!
Jeg håper du har tatt i mot Tiril på en verdig måte!
Jeg vet hun er en snill person som kan gjøre en forskjell. Hun var så mye i livet vårt og jeg er sint på deg som tok henne fra oss.
Om du virkelig finnes må det vel være en mening med dette..??     
Når det først er skjedd vet jeg at du har fått to jenter som kan bidra med mye hos deg. De er forståelsesfulle, tålmodige, glad i andre sjeler, glade i dyr og de kan spille klarinett begge to.....    
Kjære Tiril! Der du er nå må du være like god og snill som du var hos oss, savner deg.  
Klem fra pappa.
Amen