Dvale

Dagene gr og vi prver gjre det beste ut av situasjonen.
Det skal s innmari lite til g inn i "dvale" og bare tenke p Tiril. Dette fremkaller bestandig trer. Vi har en del tunge stunder fremdeles, selv om vi klarer aktivisere oss litt mer n enn hva vi gjorde de frste ukene og mnedene. Vi merker tydelig at aktivitet gjr oss godt.
Vi tar en tur og handler, vi er nede p grden for hjelpe til der, vi besker venner og familie. Og selvsagt har vi en del besk selv, heldigvis!
I helgen var vi og beskte Ann Kristins kusine p en campingplass i stfold, det var hyggelig. De har barn som Anders kunne leke med og det er viktig oppe i det hele.

Vi er stadig p A-hus i sorggrupper. Anders i sin og vi i vr. Der har ogs vr niese ftt hjelp, hun har slitt mye etter at Tiril ble borte. De var ikke bare kusiner, men ogs verdens beste venninner.
Tirsdag denne uken inviterte Sorgsenteret besteforeldre, tanter og onkler p mte/kurs, for gi de en informasjon om hvordan det er vre prrende midt oppi det hele. Utrolig bra at de inkluderer den vrige familien ogs. Det er godt at vi har et helsevesen som fungerer som det skal. All honnr til de som jobber i sorgsttten der inne - vi fr ikke fullrost dere nok.

Vi prver lre oss LEVE P NYTT.
Vi sliter med se fremover, alt virker s meningslst uten solstrlen vr.
Alt blir annerledes. Alt blir nytt. Alt virker s vanskelig.
Jeg har altid vrt glad i vre med Tiril p korpsvelse, det er ikke det samme lenger selv om Anders spiller der ogs.
Anders spiller ogs fotball og n er det mer morsomt se p. Anders har blitt s flink. Jeg sa til han at han skulle f 20 kr pr ml han scorer og allerede n skylder jeg han en del penger. Jeg kommer likevel til flge han opp i korpset, for jeg mener at det finnes ingen sunnere ting enn lre seg beherske et istrument.

Vi skal lre oss leve uten Tiril, selv om jeg fremdeles venter p at hun skal komme hjem hver eneste dag. Hun er jo bare p Bjrkelangen en tur.....! Det var slik det skulle ha vrt.....
Selv om vi har fulgt henne til graven, er det noe som ikke stemmer! Det er nok sorgen, savnet og uforsteligheten rundt det hele som er vanskelig ta innover seg.....
Rommet til Tiril som str der urrt. Hvor lenge skal det st slik? Det er der minnene av henne er. Vi har heldigvis masse bilder og film, men rommet er mer konkret. Rommet er liksom Tiril, det sier s mye om hvordan jente Tiril var. Hestebker, hesteplakater, One Direction plakater, medaljer/premier bde fra ridestevner og fra korpsstevner. Rommet gjenspeiler den aktive og blide jenta vr, som dessverre ikke fikk leve lengre. Vi har hrt om de som ikke gjr noe med rommet til den dde, at de lar det st som det er til evig tid. Det kommer til ta lang tid fr vi klarer gjre noe med det, selv om vi allerede har lovet Anders at han skal f det. Hans rom er mindre enn Tirils.



Et bilde av Tiril i sitt rette element. Fra stallen p Solaas, hvor hun tilbrakte mye tid med hestene.

Det er vanskelig formidle de innerste flelsene vre. Det er vanskelig sette ord p tanker og f deg til forst hva et slikt tap gjr med en.....
Ingen kan forestille seg hvordan det er miste et kjrt barn - fr man er i den situasjonen selv.
For ikke lenge siden skjedde det en ulykke p Vormsund her i kommunen vr, der en 5 rig gutt mistet livet. Vi visste med en gang hva familien hans gikk igjennom.
Men ulykker skjer, altfor ofta. Vr var ikke den frste, men heller ikke den siste.....desverre!!!


Fra ulykkesstedet....
- fremdeles uforstelig for oss at jentene kunne bli pkjrt her, med de alvorlige konsekvensene det fikk!

Vi fr ta tiden til hjelp.
Vi tar en dag av gangen.
Vi lrer oss leve p nytt.....

Det finnes alltid et lys i enden av tunnelen
- selv om vi har en lang og mrk vei foran oss....

Savnet er stort Tiril.
Vi elsker deg!

Klem fra mamma og pappa


7 kommentarer

Anne Marken

08.05.2014 kl.10:18

Jeg grter og jeg grter. For dere og med dere.

Hper og trygler om at at det blir m bli bedre for dere. At lyset i enden snart blir tydeligere.

God klem fra Saras tante Anne ("Tanne" som Sara sa)

Eivind

08.05.2014 kl.10:57

Takk for at vi fr dele deres innerste tanker. Dere er fantastiske til skrive og sette ord p det dere fler. Vi uti Bugen tenker p dere mye og er glad vi fikk tiden sammen med dere i psken. Godt f treffe Anders ogs. Ikke bare greit for han heller. Stor trstende klm fra Eivind og Lena. <3 <3 <3

stig hovdenak

08.05.2014 kl.11:05

Det er godt lese det du skriver. Vondt, men godt samtidig. Kjenner det s godt igjen og trene kommer....

Livet blir aldri det samme. Nr noen s gjerne vil at "...alt skal bli bra" og "...tiden leger alle sr", s er det godt ment samtidig som noen helst vil slippe forholde seg til det. Det er jo s vondt...

Men det blir ikke borte. Selv om "fornuften" og flelsene stritter i mot og ikke vil, eller kan akseptere, s er det et faktum. Det har skjedd. Om ti r har det fremdeles skjedd. Vi er merket og vil bre det med oss. Resten av livet.

Men samtidig har vi ftt flere strenger spille p.

Varm klem fra Stig 💙

Nina

08.05.2014 kl.20:58

<3 fra oss til dere.........

Nina

09.05.2014 kl.03:26

Jeg kjenner ikke dere, og jeg er bare en student, men vil bare si at dere er s ufattelig sterke! Det er virkelig beundringsverdig. Man har vel kanskje ikke noe valg i den situasjonen. Tiril var en superflott og nydelig jente! :) Hper det gr bedre etterhvert....

Lillan

10.05.2014 kl.08:53

Tenker p dere hver eneste dag nr jeg kjrer forbi ulykkesstedet p vei til jobben.

Takk for at dere gir oss mulighet til lese deres tanker og flelser!

Charlotte

16.05.2014 kl.20:31

Jeg kjenner dere heller ikke..men jeg bor selv p Auli,og har jo ftt med meg denne tragiske ulykken..Jeg vil bare si at dere er s sterke,som deler deres innerste flelser og tanker med alle <3 Jeg mistet min far for 1 md siden (kreft) han fikk bare 5 md..58r..jeg rakk ikke opp til han fr han sovnet inn,han bor i tr.heim.. jeg kom forseint.men da fikk jeg ett tips av en venninne om og ta kontakt med ei dame som kunne hjelpe meg..jeg hadde som mange sprsml som dere ogs har.. ja jeg var skeptisk og hadde liten tro p d..men jeg m bare si jeg ble overrasket!! Jeg fikk ikke si noe da jeg snakket med henne..og hun begynte og snakke og fortelle..d var som jeg hrte pappa..alt hun sa kunne hun umulig vite..ting bare jeg og han har snakket om.S jeg tenkte kanskje dere ogs kan f kontakt med Tiril..s kanskje hverdagen deres vil bli litt bedre.D ble i hvertfall min,jeg fikk fred og d kom en ro over meg som jeg ikke kan beskrive.

Hun heter Wenche Tmmervik om dere nsker og prve.

klem til dere!

dansemamma

20.05.2014 kl.00:05

S nydelig dere skriver om deres datter og minnene etter henne, det m vre utrolig uvirkelig og tungt.

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Blge

Kategorier

Arkiv

hits