Påsken 2014 - vår første høytid og ferie UTEN Tiril!

Dagene kommer og dagene går......
Sakte men sikkert går tiden!
Hvordan kommer vi oss egentlig gjennom dagene???
Joda, vi PRØVER og fungere.... Vi prøver å leve et liv uten Tiril. Vi prøver å være tilstede for Anders og hverandre. Vi har fremdeles mye besøk, heldigvis. 
Som vi har skrevet tidligere.....vi kan ikke få fullrost familie, venner og kollegaer godt nok! Dere stiller virkelig opp!!! 
Vi prøver og delta på ting; fotballkamper, sosiale sammenkomster og andre ting som kan gjøre dagene våre positive. 
Som Thor Åge sier;  "Alle andre lever - vi eksisterer!"  

Og selvsagt får vi mye profesjonell hjelp. Det være seg sorggruppe for foreldre på AHUS, sorggruppe for barn/søsken på AHUS, 
timer hos fastlege og i psykiatrien her i kommunene. Dette høres kanskje mye ut??? At vi ukentlig går til oppfølging og samtaler - men det er virkelig nødvendig og vi føler
at vi har utbytte av det. Dette er noe som vi kommer til å fortsette med ut 2014, i hvert fall!!!
Tiden kan nok lege sår, men arrene vil vi ALLTID ha!  

Tiril er med oss hele tiden! 
Jeg tenker på henne uansett hva jeg gjør og hvor jeg er!
Heldigvis er minnene gode å ha - men jeg vil så gjerne ha noe mer.
Jeg vil ha en klem! Jeg vil se deg! Jeg vil snakke med deg!
Jeg vil dra på "jenteshopping" med deg og jeg vil dele hverdagsøyeblikkene med deg!
Det er dette som gjør så vondt - det å vite at vi aldri skal oppleve mer sammen med deg, Tiril - at vi ikke skal få lage nye minner med deg!!!




Hver påske siden ungene kom til verden har vi tilbrakt på farmors hytte på Nord-Møre.
Det ville vi gjerne prøve å klare i år også....uten Tiril!
Det at  du ikke var sammen med oss på det stedet pappa alltid har elsket og som du også begynte å bli så glad i, var selvsagt tungt.
Tremenninger som du pleide å leke med savnet deg.
Vi savnet av å ha deg med på fisketur med Anne og Knut. Vi savnet deg på turene opp til gården hvor farmor kommer fra og turene på Kroka stranden for å kaste stein i vannet.
Jeg har et mål om å komme opp til varden du og Ronja bygget for noen år siden for å ta med en stein derfra og legge på graven din.  Jeg trur jeg kommer til å legge igjen noe fra deg også..

Dagen før du forlot oss hentet mamma ny bil, den er nå solgt. Den brukte vi den skjebnesvagre dagen vi leverte deg hos Sara. Vi har ikke klart å bruke denne bilen etterpå....

Savnet er stort Tiril! 

Mamma og pappa 
 

2 kommentarer

Inger-Lise

29.04.2014 kl.19:13

Ta tiden til hjelp<3 Benytt dere av profesjonell hjelp så lenge dere føler behov for det.

Vi er mange som bærer sorgen med dere<3

Nina

29.04.2014 kl.19:25

<3 <3 <3. Jeg ser og føler følelsen deres med å eksistere, ikke leve....... Hjelpen dere får, på personlig plan og profesjonelt , er bare å ha og bruke så lenge dere føler for dette. Hjelpen har ingen tidsgrense..... Jeg er med dere hver dag....i hjertet og tankene....

line

02.05.2014 kl.23:35

Varme tanker sendes deres vei💜

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits