Barn - en berikelse!

Jeg var 36 r da Tiril kom til verden i 2002.

Egentlig hadde jeg ikke noen forhpninger om bli pappa. Det tok lang tid fr jeg fant ei jente som jeg ville dele den gleden sammen med.

Ann Kristin og jeg mttes for frste gang p en pub i Lillestrm 17. november i 2000.

Hun jobbet som helsesekretr og jeg som fjernsynsprodusent. Det var min gode venn Dag Kristian Kleven som frte oss sammen, det var frste gang han og Ann Kristin mtte hverandre ogs, selv om de er tremenninger. Ann Kristin og jeg pratet sammen hele kvelden og siden ble det oss.

Ann Kristin leide en leilighet p Srumsand s jeg flyttet inn dit. I januar 2002 kjpte vi leilighet p Frogner (Srum) Vi pusset opp en del, men Ann Kristin var gravid og klarte ikke bidra s mye. Vi jobbet ogs med f delt av tomt p hjemgrden hennes.

Jeg husker veldig godt den dagen Tiril ble fdt, da satt jeg og tegnet huset vi n bor i, frem til vi reiste p sykehuset.

Tiril ville ikke ut, men etter 14 timer kom hun, etter bli tatt med tang.

Da jeg fikk henne i mine armer, forandret livet mitt seg. De fleste som har barn vet hva jeg prater om!!!


Tiril Alette og meg julen 2013

Barn er en berikelse.

Livet fr et annet fokus enn tidligere. Det f ansvar for dette lille barnet gjr mye med en pappa. Det er du som skal srge for at dette barnet fr et godt og trygt liv.

Jeg har ei venninne som overhode ikke vil ha barn, for meg er dette helt uforstelig, tenk ikke ha noen etter seg!!?? Din livs linje slutter med deg. For meg er dette rare og tomme tanker.

Vi flyttet inn i nytt hus p landet i 2004.

Her var det trygt og godt. Her kunne vi slippe ut ungene akkurat nr de ville ut. Ikke noe engste seg for. Alt fltes s trygt n.

Jeg flte at min livslinje var sikret med Tiril og Anders, men da Tiril dde ble jeg plutselig usikker p om min livslinje var s sikker.

Plutselig angret vi p at vi ikke hadde ftt flere barn. Og usikkerheten kommer nr et barn blir revet bort p denne mten. En sjfr som aldri burde hatt frerkort. (jeg kan skrive mye om dette men siden dette er en politisak venter jeg med dette til saken er ferdig?!#$%&/)

Og hva n? Vi har liksom en tom og ledig plass. Vi har pratet om starte som beredskaps hjem, fosterhjem eller skal vi prve selv??

Selv er jeg snart 48 r og vil bli en voksen pappa, men Ann Kristin er bare 36 og vil kunne klare det fint.

I dagens samfunn vet vi at det er mange barn som ikke har det godt, og vi vet at vi kunne bidratt til at noen kunne ftt et bedre liv. Vi har s mye kjrlighet gi!!!

Pskehilsen fra
en englepappa, Thor ge.

7 kommentarer

Laila

16.04.2014 kl.12:56

Dere ville blitt verdens beste fosterforeldre! Tenk, hvilken enorm forskjell dere ville kunne utgjre for livet til en eller flere sm som er i en vanskelig familiesituasjon... Og all den gleden dere selv vil f ved kunne bidra. Vel, ble litt smivrig jeg n Thor ge, sorry.. ;-) Har tenkt p dette med fosterbarn selv skjnner du, mine har jo blitt s voksne. Uansett hva dere velger, riktig lykke til iallefall! Dere er som skapte til foreldrerollen <3

Grete

16.04.2014 kl.14:52

Utrolig av dere klare tenke den tanken allerede, men jeg vet at dere er fantastiske mennesker, ingen kan jo erstatte Tiril, men ja, det er mange barn som trenger mennesker som dere, Jeg syns det fortsatt er utrolig rart at hun er borte, jeg har tenkt mange ganger p at du Thor ge alltid hadde med deg videokamera nr det var noe med barna, det m vre utrolig godt for dere n. Uansett hva dere mtte velge, f selv, eller ta fosterbarn, s vil det eller de barna f det utrolig godt.

nsker dere alle en riktig God Pske.

Kusine Emilie

16.04.2014 kl.19:28

Mange gode klemmer til dere❤️❤️❤️

Anette

16.04.2014 kl.23:35

f barn i voksen alder er en berikelse. Min mann er 48 og skal bli far for femte gang i sommer. Det ligger noe i det at man aldri angrer p de barna man fr, men mange angrer p det de ikke fikk.

Nr vi blir foreldre, enten det er frste, tredje eller ttende gang, blir vi srbare. Vi har s mye miste, noe dere dessverre har ftt oppleve n. Marerittet over alle mareritt.. Men vi blir ogs rike! P kjrlighet, fellesskap, omsorg og uselviskhet. Den kjrligheten som skapte oss viderefres i vre barn, og den kjeden vre urforeldre startet fortsetter forhpentligvis lenge etter at vi er borte. Den kraften som var Tiril Alette er der fortsatt, i dere og hennes ssken. Slik ser jeg det.

Yvonne

17.04.2014 kl.02:29

Dere er sterke. Samtidig s svake. Tiril bor i alle rom og deres hus. Alldig vil dette komme bort. Ta vare p de gode minnene... Tiril er savnet av klasse kamerater som hos dere.

Hanne

17.04.2014 kl.16:36

Hei..

Det miste et barn m vre noe av det mest triste vi kan oppleve som foreldre. Nr jeg leser det du skriver fr jeg helt frysninger, fler med dere, alt dere har gtt igjennom. Barn er helt klart en berikelse men ikke alle fr barn, ikke alle kan f. Jeg er en av de, ja det var en stor sorg men det varte ikke lenge. Jeg s etter alternativer og det finnes noen, fosterbarn, adoptere. Jeg fikk min eldste snn nr han var i overkant av 4 mneder, utrolig sterkt. Mors flelsen kom med det samme, det frste mte var preget av latter og trer. Han kom til oss som fosterbarn 4 mneder gammel men da han var 2 r fikk vi adoptere han.. Han er verdens herligste. Etter et dryt r fikk vi igjen sprsml om vi ville ta til oss en gutt til, selvsagt ville vi det. Han var 11 mneder nr han flyttet til oss. Lykken var fulkommen. To fantastiske gutter, de er i dag 14 og 16 r. Yngstemann er fortsatt fosterbarn... nsker dere flere barn, se dere rundt. Det er mange mulgiheter og det er utrolig givende men det har jo ogs vrt noen utfordringer.. Lykke til. Vi er mange som har tenkt masse p dere i forbindelse med Tirils bortgang, Ta vare p hverandre og fortsatt god pske..

Siri

17.04.2014 kl.23:14

🐣👼💙

Sarah Svanberg

07.05.2014 kl.08:01

💙💙

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Blge

Kategorier

Arkiv

hits