Den tunge hverdagen....

Det er smertefullt å gi slipp på noen man er glad i...det har vi virkelig fått oppleve! 
Ikke bare er det vondt, men det er også vanskelig å vite hvordan vi skal komme oss videre.
Vi vet at vi etterhvert vil kunne klare dette...men akkurat nå ser det litt håpløst ut. 

"Tiden leger aller sår," sies det. men er det sant at sorgen blir borte med tiden?? 
 For oss oppleves sorgen nå som et åpent og smertefullt sår. Jeg tror at dette såret kan leges og gro med tiden, med arret vil følge oss livet gjennom. 
Vi regner med at det første året, alle merkedagene, vil bli vonde å komme igjennom.... Hele fremtiden vil bli vond, men vi regner med at det første året vil bli aller verst. 

Vi prøver å komme oss gjennom hverdagen - ved å ha noen små planer hver dag.
Enkelte dager klarer vi å gjennomføre disse planene, og da føler vi at vi har mestret noe.
Andre dager sliter vi med å komme i gang med noe som helst. Bare det å lage middag eller sette på en vaskemaskin kan være et ork.
Det er jo ikke sånn vi vil ha det! Vi er ikke vant til å tilbringe dagene tiltaksløse på sofaen.

I hverdagen er det små ting, som vi tidligere ikke tenkte på, som nå kan gjøre smertelig vondt.
Bare det å
- dekke på bordet til tre personer....vi skulle jo ha vært fire!
- se tannglassene på badet, med kun tre tannbørster....her mangler det èn!
- lage matpakke til Anders....jeg skulle jo ha laget to!
- følge Anders til skolebussen.... 

Hele tida, hver dag, hver time - er det ting i  hverdagen som minner oss på at Tiril ikke lenger er blant oss.  Og det gjør så vondt. 

Det er bra vi har Anders og hverandre, det gjør hverdagen bittelitt lettere å komme igjennom. Jammen godt vi har hverandre, i det minste....
Vi går sammen igjennom dette, rundt oss går verden i full fart....her hos oss går det fremdeles veldig sakte.  
Men vi SKAL klare det....!




 

 

Tiril - jenta vår! 
Vi savner deg MASSE....hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund! 
Elsker deg! 

Klem mamma og pappa

10 kommentarer

Kusine Emilie

24.03.2014 kl.09:12

<3

Inger-Johanne Jansson

24.03.2014 kl.17:27

Hei, jeg er en kollega av Nina. Jeg har fulgt dere i sorgen igjennom Nina ,og vet at dette dere går igjennom nå virker helt umenneskelig. Jeg har vært i samme situasjon for snart 28 år siden. Min sønn ble knapt 14. Savnet og sorgen vil alltid være der, men smerten er ikke så intens. Jeg har fortsatt tunge dager, men mestrer det nå på en annen måte. Det er blitt endel av mitt liv. Dere er flinke til og snakke om Tirill, og det er viktig. Likeledes det og føle glede igjen. Det husker jeg var vanskelig. Mine tanker går til dere. ♡

24.03.2014 kl.17:37

Tusen takk for alt dere deler med oss<3 Jeg beundrer virkelig deres styrke til å sette ord på sorgen og hvordan livet blir snudd på hodet. Ta en dag om gangen og ta små skritt framover. Vi er mange som tenker på dere<3

Eivind

24.03.2014 kl.17:58

Jeg synes den åpenheten om sorgen dere viser, kan hjelpe mange andre også i samme situsjon. Beundringsverdig måten dere gjør dette på.Tenker på dere hver dag. Håper å få møte dere og klemme dere i påska. <3 <3 <3

Malinl0ve.blogg.no

24.03.2014 kl.18:46

å så fin blogg!

L

24.03.2014 kl.19:08

Mektig imponert over måten dere deler og setter ord på sorgen dere føler og den store endringen i livet deres. Jeg så en av dere på butikken en dag, hadde på en måte lyst til å gå bort å fortelle at jeg føler med dere, og at selv om at jeg ikke kjenner dere så godt, føler jeg på en måte at jeg bærer en slags bitteliten bit av sorgen deres. Jeg tror det er mange som føler de "bærer" på små biter av sorgen dere føler, kanskje det blir lettere for dere å leve med sorgen etterhvert, da det er flere som hjelper dere å "bære". Jeg gikk ikke bort å viste omsorg til den av dere jeg møtte, ikke visste jeg hva jeg skulle si eller gjøre. Sorg er fortsatt litt "tabu" for mange av oss, men jeg beundrer dere virkelig for å prøve å viske ut dette "tabuet". For sorg er noe vi alle opplever iløpet av livet vårt liten eller stor. Jeg er glad dere skriver blogg og jeg håper at sorgen blir lettere å bære og at dere fortsetter å glede dere over alle de minnene dere fikk sammen, selv om at det skulle vært så mange fler.

Nina

24.03.2014 kl.21:25

Våre <3 gråter med dere... Dere er fantastiske som skiver og deler dere med oss.. <3

Tante Nina

27.03.2014 kl.19:49

❤️

Siri

27.03.2014 kl.21:54

💙💙💙💙

02.04.2014 kl.20:20

Et kinesisk ordtak som jeg hørte i begravelsen til moren til ei venninde:

Sorgen er som en trekant som vrir og vender på seg innvendig. Som har skarpe kanter. Med tiden vil disse kantene blir rundere og rundere, og til slutt vil sorgen være en ball som vrir seg inni deg, den vil alltid være der, men det blir ikke så vondt. Smerten vil aldri bli borte, men den vil mildne.

Savner Tiril!

Inger-Ann

24.04.2014 kl.21:26

Vet så veldig godt hvordan dere har det i den store sorgen etter den vakre lille jenta deres. Vi mistet vår sønn for snart 15 år siden, han blei 23 år. Sorgen blir aldri borte, men det blir lettere å leve med den. Ta en dag om gangen, ikke tenke for langt framover, det var måten vi kom igjennom den første forferdelige tiden. Har tenkt veldig mye på dere foreldre, til begge de to vakre jentene som blei så brutalt revet bort. Mange varme tanker til dere. <3

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits