Hun var en engel - og hun er en engel

For dere som har fulgt oss den siste tiden har vi stadig omtalt Tiril som en engel.....
Dette fordi hun var en omsorgsfull, snill, god og herlig jente mens hun levde. N vet vi at hun er en av himmelens vakreste engler!!!!
Thor ge og jeg har snakket en del om livet etter dden etter at Tiril forsvant......Vi vet liksom ikke hva som mter oss den dagen hjertet slutter sl.
Vi hper s inderlig at hun fortsatt "er med oss" - at hun sitter p en sky, nydelig som alltid og flger med p oss. Vi hper hun ser at vi lider, at vi srger og at vi savner henne noe enormt. Og vi hper at hun ser at vi gjr det som vi mener ville vrt riktig for henne!!!! Vi hper at hun sammen med Sara, bestemor og alle andre som har gtt bort har det bra n, uansett hvor de befinner seg. Som noen har skrevet til meg tidligere....Tiril har funnet seg en hvit hest og hun rir rundt p skyene og flger med p oss.... Skulle nske jeg kunne ftt dette bekreftet - at det virkelig var "noe der" etter dden!!!!
Men det vi frykter aller mest er at det er svart, at det ikke er noe mer.....
TIden etter begravelsen har selvsagt ogs vrt en tung tid.....
Som jeg sier til de fleste; vi gr to sm museskritt frem en dag og et skritt tilbake en annen dag.
Takket vre Anders finner vi noen lyspunkter i livet, og vi hper at disse lyspunktene kan bli hyppigere med tid og stunder.
Selv om tomrommet og savnet ALLTID vil vre til stede.
Vi forsker aktivisere oss litt, komme oss litt ut.....og det klarer vi! Noen ganger er det godt, andre ganger gjr det vondt.
Det gjr vond spesielt nr vi gjr ting vi forbinder med Tiril, som f.eks en kinotur (hun elsket film/kino), en weekendtur eller sykling ute p grdsplasen. Da skulle vi nske at hun fremdeles var med oss. Den flelsen vil vi antakeligvis mtte leve med resten av livet.
Det er godt kunne planlegge litt positive aktivieter. Dersom man gjr noe lystbetont - selv om man egentlig ikke orker, s fler man etterp at man har mestret en ny ting midt oppe i sorgen.
Det er et uttrykk som sier: "Fake it until you make it"
- med det mener jeg at man m tvinge seg selv til gjre noe for fle seg bedre igjen. Selv om dette for oss har virket tungt og meningslst til tider, tror jeg at det etterhvert vil fungere.

Her er et bilde fra en topptur vi hadde p Mre i fjor.
Vi hper vi orker g en tur til re for deg i psken, Tiril!
Pappa har lyst til finne en av vardene vi har pbegynt, kanskje vi tar med oss en stein ned og legger p grava di nr den blir klargjort!
Hvil i fred verdens vakreste ENGEL!
Vi savner deg snn!
Mamma og pappa





4 kommentarer

Inger-Lise

18.03.2014 kl.13:02

<3<3

18.03.2014 kl.13:05

Mistet den eneste broren min p 20 r i en trafikkulykke i desember.

Kjenner meg s altfor godt igjen i alt det dere skriver. Til tross for at smerten og urettferdigheten aldri kommer til bli grei, s er vi flere i samme bt. Savnet etter en som ble revet bort i fra oss s brtt. Ber om at vi en gang fr fred over oss vi ogs. Tenker p dere.

stig hovdenak

18.03.2014 kl.13:47

Hei kjre dere! 💙

Godt skrevet. rlig og usminket.

Vi kommer ikke utenom det vonde og vanskelige. Og vi har p en brutal mte blitt satt inn p et sidespor. Plutselig lever vi s nre en virkelighet som likevel er stengt. For oss. Vi kan ikke komme dit hvor vre hyt elskede har dratt. Vi vet egentlig ingenting om hva som er p den andre siden, for vre referansepunkter begrenser seg til denne verden. Uforstelig den ogs, men vi har jo klart bygge en tilvrelse p godt og vondt. Noe meningsfylt og noe vi bare fyller tiden med.

Sidesporet befinner seg helt i ytterste grenseland. Der tiden nesten str stilte. Lyden er tilnrmet sltt av. Uendelig vondt men likevel pner det seg muligheter. Vi rekker tenke tanker som vi fr ikke hadde oppdaget midt i den travle hverdagen.

Jeg tror vre kjre er i en verden hvor alt vondt ikke eksisterer. Uten sykdom, frykt og smerte. Ikke et vondt ord har plass i himmelen.

Vi hadde ikke tlt vre der, for vi er ikke fullkomne.

De har det bra. Mer enn bra. Det beste vi klarer tenke p, her p jorden, nr ikke opp til det som det livet de har. De er heldige som slipper alt som er her...

Vi skal leve videre. Ta sm skritt. Dag for dag.

Mens de der oppe heier p oss:

"Kjre mamma og pappa,

...om en liten stund skal vi sees igjen!"

Stor klem til dere tapre mennesker...💙

Charlotte Cathrine

19.03.2014 kl.00:08

Jeg syns dere er tffe som er s pne og rlige etter Tirils bortgang.

Ikke vr engstelige for at ting blir mrkt nr vi gr bort. Sjelen oss vil alltid vandre fritt selv om kroppen har gjort sitt. Hvis dere fler hennes nrvr i ny og ne er det nok nettopp fordi sjelen hennes er der hos dere <3 Selv tror jeg at sjelen lever videre, og at de aller fleste sitter der oppe og titter ned p oss, og av og til kommer de ned bare for vre sammen med oss eller passe p oss :-)

Siri

23.03.2014 kl.19:38

💙👼☀️💙

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Blge

Kategorier

Arkiv

hits