En foreløpig takk til familie, venner og bekjente!

Aller først må vi få sende en STOR takk til familiene vår på begge sider - som var tilstede for oss og for Tiril på sykehuset!
Uten dere tilstede på Ullevål, vet vi ikke hvordan vi hadde klart oss gjennom den lange ettermiddagen/kvelden! 

Jeg husker så godt at jeg våkner søndagsmorgen.....
Anders lå ved siden av meg, og vi begge våkner av Thor Åges hikstende gråt nede på kjøkkenet!!
Han hadde kun sovet et par timer denne natta....og satt nå og leste VG-nett hvor overskriften var "11-åringen døde av skadene"

Jeg ba Anders ble igjen oppe, mens jeg selv gikk ned til Thor Åge. 
Ikke for å trøste, for det gikk ikke an i en sånn situasjon.... - men for å være der med han. Vi gråt sammen, og leste disse nyhetene sammen.... 
Tanker som falt ned i hodet mitt:
"Gjelder dette virkelig oss??"
"Er det virkelig VÅR TIRIL det står skrevet om??"
For folk som ikke selv har opplevd dette - går det faktisk ikke an å beskrive hvordan denne søndagsmorgenen var... 

Når vi fikk roet oss ned litt, ropte vi på Anders. Han kom ned, selvfølgelig lei seg.... Men for en liten gutt på snart 8 år var ikke dette lett å forstå!
Det er ikke lett å skjønne at hans beste venninne og gode søster aldri ville komme hjem mer?
Men han gråt ikke.... Satt litt på fanget, snakket om "vanlige ting" og lurte på om han kunne spille litt PlayStation.  

Allerede ved frokost-tider denne søndagen kom store deler av familien vår! 
De var tilstede HELE dagen, i tillegg kom det MANGE andre innom!
For å snakke!
For å trøste!
For å grine med oss!
For å være her med oss!
Totalt var det 36 mennesker innom denne dagen.... Fantastisk godt, opp i all elendigheten!

I tillegg til alle besøkende, var det hundrevis av mailer, sms`er og facebookmeldinger.
Da siste gjest denne søndagen gikk, ca kl 23.00....satte vi oss ned for å besvare en del av disse meldingene!
Mulig vi ikke rakk å svare alle....
Men hver og enkel melding betyr så uendelig mye!! Det skal dere alle vite!

Vi var trøtte, utslitte og veldig lei oss da midnatt var passert, og vi gikk for å sove.... Det ble noen timer søvn den natta også.....

 

Jeg fikk dette diktet av ei venninne her om dagen: 
(Vakre ord, takk Lise!)  

 

"IN MEMORY" 

It broke our hearts to lose you, 
but you did not go alone.
A part of us went with you,
the day God took you home.
If tears could buid a stairway,
and heartaches make a lane,
we`d walk our way to heaven,
and bring you back again.
In life we loved you dearly,
in death we love you still, 
in our hearts you hold a place
no one could ever fill!  

 

  

 

Ann Kristin 
 

 

 

6 kommentarer

Ingeborg

13.03.2014 kl.07:56

Så fint dikt! Husker jeg våknet opp på søndagsmorgen, jeg åpnet moboilen min fort og gikk inn på VG da jeg så overskriften trengte jeg ikke noe mer enn det! Jeg løp ned til mamma og spurte om det var sant... og det var det. Jeg får aldri se go JM igjen!😭😭😭

Klemmer til dere Ann-Kristin, TÅ og Anders!

Nina

14.03.2014 kl.03:55

<3 . Dette er sterkt....takk for at dere deler med oss. God klem <3.

Siri

14.03.2014 kl.22:01

💞

Turid

17.03.2014 kl.20:54

dette er så grusomt fælt. Føler med dere i sorgen.

Wenche martnes

16.03.2016 kl.02:12

Hvordan går det med dere nå

hvordan går det med han som kjør te på dem

16.03.2016 kl.02:15

Håper hun har det fint himmelen

hun venninna hennes var full av liv det så jeg

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

49, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits