Donasjon

Organdonasjon kan for mange være vanskelig å forholde seg til når en ulykke inntreffer, men for oss var dette helt naturlig.

Vi var på Ullevål noen uker etter ulykken og fikk vite hvilke mennesker som fikk organene etter Tiril.

                                                                                                                                                                              "Tenk at Tiril fikk redde andre mennesker, selv om hennes ikke kunne reddes"

Jeg fikk en skikkelig knekk da jeg hørte at de ikke kunne bruke hjertet hennes,
vi hadde et håp om at hjertet til Tiril kunne slå videre i en annens kropp!!! Men de fikk heldigvis brukt hjerteklaffene -  disse fikk en ung kvinne i Stockholm.

En ung mann med diabetes fikk bukspyttkjertelen og nyrene, denne mannen er nå helt frisk. Det merkelige her er at en venninne av Ann Kristin vet hvem denne personen er :-).  

En ung jente med alvorlig lungesykdom fikk lungene og dette har gått bra.

Fordi det ikke var noen barn i Norge som trengte leveren, ble den sendt til Danmark. Der er det en ung dame som nå har fått en bedre hverdag.

 

 

Barn har mange kloke spørsmål! 


Tirils kusine spurte da vi var på sykehuset:
"Hvorfor kan ikke noen donere bort en ny hjerne til Tiril
- når Tiril kan donere sine organer til andre???"

 

 

TAB

 

9 kommentarer

Maria

12.03.2014 kl.14:39

Bukspyttkjertel tipper jeg diabetikeren fikk :)

Heidi Halvorsen

12.03.2014 kl.14:43

Tøft å lese i bloggen din... Dere har min sterkeste medfølelse.. <3 Ingen skulle behøve å gravlegge sine barn...

Ingeborg

12.03.2014 kl.21:07

❤️

Arild Smestad

13.03.2014 kl.12:21

Tårene trillet under frokosten i dag. Det har de forøvrig gjort før også når jeg har lest om igjen og om igjen om ulykken. Selv om jeg ikke er noen kjent gjør dette sterke inntrykk. Bor selv på Romerike og merker at det er en vesentlig forskjell når noe skjer i nærområdet. Det er selvsagt like forferdelig trist hvor det skulle ha vært men dog likevel kommer det nærmere. Så mange tanker dukker opp. At det kan være så kort avstand mellom barnelatter og liv som såvidt har begynt plutselig er over. Det er ikke rettferdig og kan ikke forklares, ihvertfall ikke i vår tid her nede på jorden. Jeg har selv barn som er store nå, over 20. Men jeg er og blir for alltid redd for de. For de fleste går det jo bra men hvorfor må noen som dere må oppleve det uvirkelige. Tror ikke det vil være mulige for noen å sette seg inn i det. En kollega av meg mistet for mange år siden sin far som kun var noe over 50. Han sa under kondolansene; det kunne jo ha vært enda værre, det kunne ha vært et av mine barn. Vi skal ikke overleve de. Men så er ikke verden rettferdig. Det er vel ingen fasit på å komme videre men jeg ser denne bloggen er med på å gjøre noe.

line

13.03.2014 kl.15:18

Det er så flott at dere velger å være åpene. Vi er mange som føler med dere, snakker om dere , sender varme tanker og gråter med dere. Jeg kan ikke forestille meg hvor smertefult det må være å miste sitt barn, eller sin søster. Når jeg leste om organdonasjonen kom tårene igjen. Så utrolig flott gjort, samtidig som man står i en bunnløs sorg. Sterkt! Jeg syntes dere er tøffe, sterke , flotte mennesker som lar oss ta del i sorgen. Sender dere mange tanker hver eneste dag.

Lise

13.03.2014 kl.20:55

Har fulgt dere fra dag en. Vet smertelig hva dere går igjennom og veien videre. Mistet selv min yngste sønn (26) for 2 år siden. Også fra Nes. Han ble brutalt drept da dragsuget fra et godstog fikk han til å miste balansen. Han var så heldig at da han ble dødsyk som femåring, fikk donert nyre fra sin far og klarte seg frem til han ble 18. Da ble det dialyse igjen og han fikk to innkalinger til Rikshospitalet om at noen donerte nyre til ham, men dessverre ble operasjonene avlyst rett før. Men så ble storebror klarert da han var 20 og det var vellykket. Han fikk bli frisk, en flott jobb og egen leilighet og livet lå endelig foran han grunnet de som var villig til å donere organer. Men dessverre endte livet hans på sekunder en lørdag. Jeg har jobbet i helsevesenet i 15 år med syke som trenger nye nyrer og er utrolig ydmyk for alle dere pårørende som donorer i en akutt sorgfull fase og som både faglig og mor er jeg utrolig stolte av dere. Og dere skal vite at det er en enorm gave som ikke kan måles! Takk! Tenker på dere og Tiril hver dag og det kjennes godt for oss andre som er i samme båt at dere er åpne med hvordan livet er og at vi har samme tanker og følelser. Det største hos meg nå er ikke sorgen, men savnet er enormt. Sender dere gode tanker og fortsett å stå sammen og ta i mot all omsorg dere kan få og vær glad for de som fikk leve videre pga. valget dere tok! Det er sterkt! Men tapet av Tiril vil allikevel følge dere resten av livet og veie tyngst. Klem fra Lise

Bente

14.03.2014 kl.12:15

Takk for deres åpenhet og for at dere orker dele den med oss. Og takk for at dere orket ta avgjørelsen om donasjon i den sjokktilstanden som dere må ha vært i den dagen det forferdelige skjedde. Vi har selv et barn som er levertransplantert for noen år siden og vet hva dette har betydd for mange!

anne kathrin

15.03.2014 kl.18:45

leser dette å tenker tilbake til 2007 da tok vi det samme standpunkt, vi mistet vår sønn 19 år ;( men godt oppi sorgen å vit at andre har fått hjelp ;) sender en stor klem <3

anki

15.03.2014 kl.22:39

Jeg er så utrolig imponert over at dere midt i den bunnløse sorgen tenker på andre. Har tenkt så mye på dere berørte etter den forferdelige ulykken. To nydelige jenter ble revet bort. Takk for at det finnes mennesker som dere. Tenk at Tiril har hjulpet fire mennesker etter at hun døde. Respekt!!! ♡♡♡

16.03.2014 kl.00:18

Ære være kjære dere som klarte å ta dette viktige valget i deres aller vondeste tid♥ Den nydelige, lille jenten deres har fått hjelpe flere enn mange andre kan drømme om gjennom livet sitt, selvom det selvsagt er så vondt at hun måtte bøte med sitt liv så tidlig. Jeg tenker så inderlig på dere og ber om at dere må få all styrke og hjelp fra alle hold og at dere tar imot det. Folk vil så gjerne hjelpe og dere trenger den hjelpen dere kan få - man kan aldri gjøre det godt igjen, men man kan hjelpe å lette dagene en liten smule, gjerne. Jeg har så vondt av dere for det dere går gjennom nå, men vit at dere er fantastiske for å ha klart å gjøre dette♥ God klem

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits