Sjokket

Må bare få lov til å skrive litt mer om den tragiske lørdagen i januar.... 

 

For at vi i tiden fremover skal få formidlet våre tanker og følelser best mulig ovenfor dere, er det greit å la dere vite hvordan denne ettermiddagen, kvelden og natten var for oss! 

Vi var som tidligere nevnt i Oslo for å ha en kosedag sammen med Nina og Bjørn. (TÅs søster og svoger!) Helgen etter skulle vi egentlig i 80-tallsparty, og vi skulle jammen ikke komme i dette partyet uforberedt.... Så vi hadde brukt laaang tid på UFF, kjøpt oss masse "kule" klær og begynte virkelig å glede oss til festen!!!
Vi hadde parkert i et parkeringshus like ved og skulle hente bilen for å kjøre til Mathallen...men så langt kom vi aldri!!! :( 
I parkeringshuset fikk jeg (AK) en telefon fra en kar fra Bjørkelangen, han kunne fortelle at Sara og Tiril hadde vært i en bilulykke og at de var på vei med SeaKing inn til Ullevål.
Jeg, som jobber i helsevesenet, skjønte da med en gang at dette var alvorlig/kritisk.....for hvorfor i all verden ble de ikke sendt til AHUS??????

Vi kastet oss i bilen, vi husker lite av turen fra Oslo sentrum og opp til Ullevål.
Vi ankom Ullevål ca 15 minutter etter at jentene hadde kommet inn. De lå på Akutten. Vi ble plassert på et venterom nede i mottaket.
Ventetiden var ENORM lang....
Foreldrene til Sara var der sammen med oss, og like etter kom Lene, Arild og Evelina (AKs søster, svoger og niese!)
Vi hadde tatt en del telefoner til familie og venner...for å informere om at vi var på sykehuset med en kritisk skadd Tiril - mer  visste vi jo ikke.
Bestefar og Anita var på Lillehammer, men de satte seg straks i bilen og kom kjørende til Oslo.
Farmor hadde Anders og hans søskenbarn hjemme på Frogner.

Etter en lang stund fikk vi komme opp på Barneintensiven. 
Her lå Tiril, go`jenta vår, med et stort team av leger, kirurger og sykepleiere rundt seg. Vi fikk ikke se henne før hun hadde vært gjennom en operasjon. De opererte inn en chip inn i hodet hennes, for å følge med på trykket i hjernen. Først etter dette fikk vi se henne. Hun var så fredfull der hun lå, koblet til mange ledninger og apparater. Hun hadde en del blåmerker og sår, kroppstemperaturen var under 32 grader. 

I timene som fulgte gikk vi inn og ut til henne, vi koste med henne, snakket med henne og vi skjønte hvor dette dessverre bar!!! 
I løpet av kvelden kom så og si hele slekta inn....og alle fikk ta farvel med henne! Anders kom også innover, og vi foreldre, lege og sykepleier tok Anders tilside og fortalte han hva som hadde skjedd. Stakkars Anders-vennen vår, tårene trillet og gutten ble helt skutt. Tidlig sovnet han på oppholdsrommet vi hadde fått tildelt på Barneintensiven. 
Vi manglet dessverre hennes ene kusine, Ronja, som befant seg i Bergen.  

Ca kl 23 - ble vi to tatt tilside sammen med en del av teamet for en samtale.
Vi ble under samtalen fortalt at det var så store skader på hjernen at det ikke var noe håp, hun hadde i hele kveld blitt holdt kunstig i live. De fortalte at selv om hjernen var ødelagt, virket jo alle hennes indre organer som de skulle. Der og da ble vi spurt om hvordan vi forholdt oss til organdonasjon.... Vi har tenkt på dette tidligere, oss to i mellom, og vi har hvert vårt donasjonskort i lommeboka.... Men vi har aldri diskutert dette når det gjelder ungene våre.... Vi så på hverandre, Thor Åge sa "JA - selvsagt skal vi donere bort Tirils organer" Han så på meg, jeg nikket og der og da var avgjørelsen tatt.
Dette er gjort helt i takt med Tirils ånd..... Hun var ei jente som stilte opp for alle og hun var alltid hjelpsom....vi trøster oss nå med at hun, selv etter sin død, har hjulpet andre som trenger det....

En time senere, ved midnatt, etter at vi alle hadde samlet oss rundt Tiril - med prest og hele teamet, tok vi farvel med Tiril....og vi dro fra Ullevål - UTEN TIRIL <3 <3 <3  

 




20 kommentarer

Linda Paulsen

11.03.2014 kl.08:23

Dersom man ikke har opplevd noe lignende, kan man ikke forstå omfanget av smerten dere gjennomgår. Vi kan bare føle med dere, og gråte med dere! Og det tror jeg hele heste-Norge gjør. Mine varmeste tanker går til dere alle.

11.03.2014 kl.08:41

Tenker på dere <3

Kusine Emilie

11.03.2014 kl.08:46

Tårene triller, og jeg skjønner ikke at hun er borte. Alt er så uvirkelig og ufattelig vondt. Hadde aldri sett for meg at vi skulle oppleve en så stor sorg, og ikke minst så stort savn.

Nina Søvdsnes

11.03.2014 kl.09:23

Å herregud hvor grusomt dere må ha hatt det og har det!!!! Gråter med dere for altid Ann Kristin :(

Denne bloggen rører utrolig i ett mammahjerte, og håper dere får masse hjelp i å formidle deres tanker og følelser. Er altid her for deg/dere <3

Stor klem <3

Nina

Sissel

11.03.2014 kl.09:28

Ikke så lett å sette seg inn i sorgen til foreldre som har mistet sitt barn så brutalt. Kan dog sette meg inn i tankene når det gjelder organdonasjon. Selv om det er i den dødes ånd,så er det fryktelig tungt likevel å si JA. Dette har jeg selv vært gjennom,og husker at jeg holdt på å gå tilbake å si nei...flere ganger mens jeg gikk den lange veien fra intensiven. I dag er jeg glad for at jeg sa ja, på en annens vegne. Det er så bra dere har Anders å stå opp til om morgenen ,som trenger dere hele tiden. Så har dere hverandre. Å gråte med, å le med, å være sinte med. Å finne styrke i hverandre, i omsorgen fra nærmiljøet. Dagene vil bli tunge, og de vil bli lettere for så å bli tunge igjen. Sånn er syklusen . Til dere en dag ,et sted der fremme kan stå opp å smile å være takknemlig for lånet av Tiril. Hun er nok med dere, hele tiden. Be strong!

Annie Johansen

11.03.2014 kl.09:48

Så utrolig trist, men utrolig fint skrevet Ann Kristin. Tenker mye på dere, og gråter når jeg leser det du skriver her nå. Har selv jobbet på transplantasjonsavdelingen på Riksen, og det er kjempe stort det dere har gjort. Dere har kanskje reddet livet til 4-5 personer, selv etter å ha vært igjennom så tragisk ulykke å miste sitt eget gull. <3 <3 <3 masse klemmer <3 <3 <3

Linn

11.03.2014 kl.10:28

Så sterke dere er, tenker ofte på dere! Håper dere litt etter litt begynner å føle at dere lever igjen!

Gina Rambjørg

11.03.2014 kl.11:46

Herlige lille Tiril:( hun var jenta med den enorme livsgleden! har aldri møtt ei så glad jente som alltid hadde et smil om munnen. Hun gikk alltid rundt og sang og nynnet på korspøvingene. Verdens skjønneste smil og en herlig latter.

Jeg kan ikke forstå at hu er borte, satt og gråt flere dager før jeg først forstod hva som hadde skjedd.. har fortsatt ikke gått helt opp for meg.

Jeg tenker på dere! Dere er utrolig sterke og jeg beundrer dere for det! <3

Maria

11.03.2014 kl.12:46

Tenker på dere! <3

Siv Tomasgard

11.03.2014 kl.13:18

Det er så sterkt å lese dette, man finner jo ikke ord og det er helt umulig å sette seg inn i hvilken sorg og hvilket tap dere føler. Det er så utrolig flott at dere klarer og orker å dele, og jeg tror dere hjelper mange ved å gjøre det. Sorg har alltid vært så tabubelagt, men dere åpner for at det ikke trenger å være slik. Tenker på dere og føler med dere i sorgen. Varme tanker sendes hele familien.

<3

11.03.2014 kl.13:57

Jeg kan ikke i min villeste fantasti forstå hvordan dette føles.. Jeg har ikke sterke nok ord ! Det må være så vondt, så fryktelig ille... Jeg ønsker dere alt det beste ! Måtte deres hverdag engang bli bra igjen <3 Hold fast på minnene og tenk på at hun alltid er her <3 For det er hun... snakk til henne nestegang du er ved hesten, se hestens reaksjon... hun er der... Hesten vet det.. Og snart vet dere det også.... Det handler om å tro, tro på at vi aldri forsvinner <3 Jeg har selv mistet en altfor nær, og jeg vet og har sett at hun er her.. Dyr føler og ser andre ting enn oss mennesker... Ta meg på mitt ord, å se hestens reaksjon når du ber henne komme <3 Du vil kanskje få litt mer ro da <3 <3 LYKKE til videre på veien vakre mennesker... DETTE er fælt ! GI den lille gutta deres en god klem fra oss <3

Linda

11.03.2014 kl.16:45

Sterk og smertefull lesning... Dere har min dypeste medfølelse.

Lillian

11.03.2014 kl.17:28

tårene triller.....

Ta vare på minnene. Tusen takk for at dere deler <3

RIP Tiril <3

Julie <3

11.03.2014 kl.18:55

Tårene triller... Har fulgt denne saken siden dag 1og den traff meg dypt i hjertet. Jeg kjører forbi kirkegården der Tiril ligger på vei hjem fra jobb og det stikker like hardt i hjertet hver gang, og tankene ruller. Jeg kan ikke klare å forstå hvor tøft dere har det, jeg som ikke veit hvem Tiril var engang har kjent på sorgen. Men dere som foreldre fremstår helt fantastisk, dere er virkelig sterke, og ett godt forbilde for mange. Lillebror som er igjen sammen med dere er heldig som har så flotte foreldre. Ta vare på minnene av jenta deres <3

Varme tanker sendes til dere <3

Destiny

11.03.2014 kl.19:05

Herregud, sitter her med tårer i øynene og en klump i halsen som er så stor at jeg klarer ikke å sette ord på den.. Har fulgt saken siden dag 1 og begravelsen hun fikk var en av de fineste jeg noen gang har hørt om. Hun var veldig heldig som fikk ha dere som foreldre, aldri i verden tvil på det! <3

Nina

11.03.2014 kl.19:10

<3. Våre hjerter og våre tanker er hos dere.....alltid....Dere er virkelig sterke og flotte mennesker Ann Kristin, Thor Åge og Anders, som nå også klarer å dele dette med alle på denne bloggen selv med alt annet dere og har å jobbe med...

Gode gode tanker og klemmer fra oss<3.

Linn Kristin Sparby

11.03.2014 kl.20:16

Tårene presser på. Husker veldig godt da jeg leste om ulykken på nettet og tenkte stakkars jenter og håpet på det beste. Da beskjeden om at begge jentene omkom av skadene ble jeg fryktelig lei meg.

Ubeskrivelig og tenke hvordan dere har hatt det, og utrolig at dere klarte og velge organdonasjon midt i sorgen. Tiril har reddet flere liv. En liten trøst.

Så godt og ha lillebror Anders og finne styrke til og møte en ny dag. Sender varme tanker og klemmer til dere alle sammen. ♡♡

Asgjerd Halseth

11.03.2014 kl.23:35

Håper dere kan finne styrke og kjærlighet sammen. Min dypeste medfølelse til dere alle ❤

USJ

12.03.2014 kl.05:24

Det er ikke så mye jeg kan si egentlig. Ord blir så fattige. Jeg føler så med dere og familien til Sara. Jeg har grått for dere og sikkert med dere. Det er så urettferdig at to flotte barn blir tatt bort på denne måten. Har en sorg inni meg jeg også på mitt eget plan men kan også føle deres smerte og savn slik vi gjør det som har mistet noen nære. Skulle ønske jeg kunne sette ord på mine følelser på samme måte som dere. Jeg vil bare ønske dere alt godt i tiden fremover.

Varme tanker til dere fra meg <3

Trine Lise

13.03.2014 kl.10:09

Kjære Ann Kristin og Thor Åge.

Dette er en rørende blogg å lese. Det var så vondt når vi fikk høre at dere hadde mista Tiril. Vi kjenner jo hverandre Ann Kristin og Tiril har jo gått i barnhagen med Knut Sigurd.

Bloggen rører et mamma hjerte, tårene triller og man kan ikke tenke seg til hva dere har gått igjennom eller hvordan dere har det.

Det var så godt å få prate med deg ansikt til ansikt i den flotte avskjeden med Tiril i begravelsen. Det var en sterk begravelse, men så flott.

Tiril vil alltid være med dere, og dere må ta vare på hverandre alle 3.

og er det noe så er jeg her for dere.

mange varme tanker og klemmer fra Trine Lise

16.03.2014 kl.00:23

Tårene bare renner og renner her. Jeg er så lei for at dere har opplevd noe så grusomt vondt! Samtidig er jeg så stolt av dere for valget dere tok mht organdonasjon♥ ALL respekt og ære.

Skriv en ny kommentar

tristsomf

tristsomf

47, Nes i Akershus

Dette er en blogg om hvordan vi har det og mestrer sorgen etter Tiril Alette Huser Bølge

Kategorier

Arkiv

hits