PAPPA

Frst vil vi takke for alle gratulasjoner i forbindelse med Ella Oline`s fdsel. Vi hadde rekordmange delinger og sidevisninger p forige blogg.

Jeg hadde glemt hvor slitsomt det var vre smbarnspappa. Minnene om den tiden da Tiril var nyfdt har n kommet tilbake, og hun hadde til og med kolikk. Det er alltid vrst med den frstefdte. Som forelder er du s usikker. Jeg husker at s fort hun ga lyd i fra seg, s var jeg oppe og s til henne. Hun var s lita og sjr. Hvordan kunne dette klare seg uten at noe kunne skje? Ann Kristin hadde henne hele dagen, derfor ble det til at jeg tok henne om natten. Jeg hentet henne til puppen og s til at alt var bra nr hun vknet eller knydde litt.

Anders, nr han kom til verden, var jeg ikke like "p vakt". Jeg hadde lrt mye gjennom Tiril sin spedbarnstid. S med Anders visste jeg at barn ikke er s skjre som det vi frst tror. AK tok seg derfor mer av han om natten, hun hadde mammaperm og fikk betalt for g hjemme og ta seg av han. Jeg skulle jo p jobb og ville ikke tilbake til hvordan det var nr Tiril ble fdt, da sov jeg ikke en full natt p fire mneder.

Etter det vi har opplevd med Tiril, er Ella Oline S velkommen i vre liv og til vr familie. Vi hadde nok glemt hvor mye en liten baby trenger av stell og oppmerksomhet, men dette er det verdt. En del magetrbbel var det i starten, nr hun skulle vende seg til f pupp. Men det kan ikke sammenlignes med Tiril sine kolikksmerter. Den store fordelen med ha vrt igjennom spedbarnsperioden to ganger fr, er at vi skjnner litt mer av hva som er galt nr hun skriker.

Jeg vil bare si til dere som har ftt barn for frste gang; slapp mer av, det ordner seg!! Nr barnet er tre mneder, s avvend barnet med mat om natten. Dette kan vre "tfft" og jeg anbefaler at pappaen gjr dette - med mor p et rom i en annen del av huset. Det tar som regel tre -fire netter, netter med skriking! Men nr barnet sover fra 19.00 til 06.00 - da er det gjort!! Og ikke bryt rytmen! (Bare et tips fra en 3-barnsfar!)



Ella Oline er n blitt ni mneder og "for ei jente". Hun er mye tidligere ut enn hva bde Anders og Tiril var. Hun krabbet etter syv mneder og er n oppe og str. Hun har ikke sluppet seg helt enda, men jeg trur hun gjr det fr jul. Hun er en berikelse for alle oss i familien.Hun vokser og trives. Sover stort sett greit og er for det meste blid og fornyd.
Hun trenger tilsyn hele tiden nr hun er vken - dette fordi hun er ei veldig aktiv jente som krabber og reiser seg opp overalt. Moro - men slitsomt!! P en positiv mte da selvsagt!! Helt tydelig at denne jenta vil OPP og FREM - akkurat som storesster og storebror hele tiden har villet.

Selv har jeg slitt mye med komme tilbake til "normalen". Finner ikke noe fornuft i det jobbe, selv om jeg har vrt p jobben en halv dag i uken. Fra nyttr skal jeg prve meg litt mer p jobb - men det er med blandede flelser... - jeg grugleder meg!

Jeg tenker p Tiril og savner henne hver dag!



Fra 4 til 3, fra 3 til 4!!

N er det lenge siden vi har skrevet her p bloggen.

Etter at Tiril dde for et dryt r siden, og familien vr ble redusert fra 4 til 3 - har livene vre ikke vrt "komplette".
Vi er klar over at Tiril aldri vil komme tilbake til oss, og vi er klar over at ingen klarer erstatte vr fantastiske Tiril.
Vi har tidligere skrevet om at barn er en berikelse for oss - og da vi ble gravide i 2014, begynte en ny epoke for oss.
Gjennom svangerskapet har sorg og glede gtt hnd-i-hnd......vi har srget over Tiril som vi savner hver eneste dag, samtidig har vi gledet oss over den stadig voksende magen, og sett frem til at et nytt liv skal oppst.
Et annerledes svangerskap!




Ventetiden har vrt lang, men mandag 16.februar 2015 kom lille Ella-Oline til verden. I en ekspressfart!!!
Vi var kun p sykehuset i en dry time fr Ella-Oline blei fdt. S nr hun frst bestemte seg for hilse p oss, kom hun raskt!!
sette ord p de flelsene som kom nr jeg skjnte at fdselen hadde gtt bra, er vanskelig.
Vi hadde to ting som skulle skje samtidig, et barn og en rettsak.
Vi var hos jordmor en dry uke fr rettsaken skulle starte for bli "strippet", slik at fdselen skulle starte.
Dette forskte vi for at babyen skulle komme fr vi skulle i retten, siden Ann Kristin veldig gjerne ville delta under rettsaken.
Men babyen ville ikke komme, vi var p "stripping" flere ganger.

Torsdag 5. februar ble rettsaken utsatt, pga noe tull egentlig, men for oss gikk fokuset da over p babyen som skulle komme.
Ikke noe mer stress for at hun mtte komme fr saken startet.
Jeg har hele tiden vrt redd for at noe skulle g galt, siden alt dette skulle skje samtidig. Jeg fryktet at det kunne bli litt for store pkjenninger for oss.
At Ann Kristin ikke ville klare alt som skulle skje, men hun har vrt helt fantastisk oppe i det hele. Pluss sorgen etter Tiril. En gjr seg mange tanker nr du har vrt ute for en ulykke. Vil det g bra med mor og barn under fdselen?

Det gjorde det! Vi kom til sykehuset 06.34 og Ella-Oline kom 07.40. Fdselen gikk kjempe bra og fort. Ann Kristin var fantastisk. At Ella-Oline har kommet til oss betyr utrolig mye for meg. I tiden etter ulykken har jeg ikke en dag flt meg "hel", jeg har ikke vrt skikkelig glad en eneste dag. Anders har vrt den som har holdt hodet mitt over vannskorpa. Disse dagene etter at Ella-Oline kom til verden, ser jeg helt anderledes p alt. Jeg fler meg hel igjen. Jeg har for frste gang flt LYKKE!.




Jeg har ogs filosofert mye rundt alt dette:
Hadde ikke Tiril omkommet i denne tragiske ulykken, ville ikke Ella-Oline blitt fdt.
Mtte Tiril d for hennes skyld, gi plass til henne? En kan bli gal av mindre. Ei dame sa til meg at Tiril har holdt Ella-Oline i sine armer fr hun ble fdt. For en fin tanke, og tenk hvor glad Tiril er over babyen, om hun er med oss.

Thor-ge og Ann Kristin

Barn en berikelse 2

N er det en stund siden vi har skrevet noe innlegg her p bloggen -
og det er IKKE fordi vi ikke har noe skrive om..... Det er rett og slett vanskelig sette seg ned skrive i perioder...

Tiden etter 17.mai!
Det har vrt en fin-fin vr, vrmessig. Masse sol og mye utetid. Tiril elsket vren og det kunne lpe barbeint i gresset.
Hun elsket vre med meg plante grnnsaker, urter, blomster og stauder. Hun elsket hoppe p trampolinen....spesielt p finvrsdager nr ungene kunne
ha sprederen under trampolina. Hun elsket kunne kaste jakka og bare g i t-skjorte. Hun elsket vre med p ku- og kalveslippet p grden. Hun elsket nyte vren og varmen p terrassen sammen
med mamma. Der kunne vi ligge og sole oss, hre p musikk og lese hver vr bok....




I r har vi tre etterlatte prvd nyte vren og solen og varmen..... men det er selvflgelig noe som mangler denne gangen!!
Vi prver og gjre de vante tingene. Vi prver gjennomfre vr-tradisjonene vre.
Vi fr det faktisk til....men savner deg, Tiril, absolutt hele tiden.
Alt er annerledes n. Det er en stillhet her hjemme vi ikke er kjent med. Du skapte alltid liv og rre, god stemning rundt deg.

(Skrevet av englemamma Ann Kristin i juni, men ble dessverre ikke publisert!)

Det har vrt en fin sommer med masse sol!! Ja, har det vrt det?
Jeg (pappa) har vel registrert finvret, men vret har ikke s mye betyning i livet snn som det er n.
Savnet av Tiril er like stort og det gr fortsatt ikke en time uten at vi tenker p henne og savner henne.


Vi har startet p`n igjen, forelpig termin er 31. januar.
Det ble naturlig for oss starte p nytt. Som jeg skrev i innlegget "Barn en berikelse", har vi pratet mye om hva vi skulle gjre.
Vi har vurdert bli fosterhjem eller beredskapshjem.... Men s viser det seg at vi IKKE er for gamle til starte p nytt igjen.
Anders har et godt liv med oss og det hadde Tiril ogs, derfor vet vi at et nytt barn vil f det godt her hos oss.

Vi hadde ikke s store planer i sommer, vi skulle noen uker p hytta og en uke til Kroatia med familien til Ann Kristin.
Hytteturen startet bra, men s brant nabohytta vr ned og alt ble s ukoselig i hyttelia - s vi valgte reise hjem etter en og en halv uke.
I stedet tilbrakte vi noen solskinnsdager hos et vennepar i Kristiansand.
Turen til Kroatia var fin, men det var bedre vr her hjemme enn det var der nede.


Dette bildet er tatt da vi var i Tyrkia sommeren 2013.

Jeg vil gjerne f be en bnn:

Kjre Gud!
Jeg hper du har tatt i mot Tiril p en verdig mte!
Jeg vet hun er en snill person som kan gjre en forskjell. Hun var s mye i livet vrt og jeg er sint p deg som tok henne fra oss.
Om du virkelig finnes m det vel vre en mening med dette..??
Nr det frst er skjedd vet jeg at du har ftt to jenter som kan bidra med mye hos deg. De er forstelsesfulle, tlmodige, glad i andre sjeler, glade i dyr og de kan spille klarinett begge to.....
Kjre Tiril! Der du er n m du vre like god og snill som du var hos oss, savner deg.
Klem fra pappa.
Amen

Vi savner solstrlen vr....hele tiden!!

Vi har vrt litt spente p hvordan vi ville takle rets 17.mai feiring....
Normalt er dette en tradisjonell korpsdag og familiedag. Det har den vrt for oss de siste 5 rene ogs.
Tiril har de siste rene spilt klarinett i FASK - i r skulle vi hre korpset uten vr kjre solstrle.

Dagen startet p Auli kirkegrd kl 07.30.
Vi stilte opp med store deler av slekta, vi la p blomster og tente masse lys.
Korpset kom, i nye uniformer, og de hadde med seg masse foreldre og ssken.
De spilte ved graven til Tiril. Frst "Ja, vi elsker", deretter "idas sommervise". Den sistnevnte er litt spesiell for oss, i og med at Thor ge har laget en musikkvideo med Tiril til denne sangen.
Vi kalte den "Tirils sommervise" og den ligger p YouTube for dere som vil se..... Utrolig at korpset har vd inn denne sangen etter Tirils dd....kun for hedre henne.
Deretter spilte Emilie og Lars-Oddne "Vidda", mens det ble lagt ned krans og 5-rsmedalje p Tiril sin grav....
Dette var en utrolig rrende, hytidelig og trevt seanse.....er evig takknemlig for at korpset tok seg tid til dette p en ellers s travel dag!!!




Det var meget spesielt se Anders spille der, med korpset, for sin egen sster.... Ikke lett for oss prrende se p!

Selv om det var en utrolig trist start p dagen, klarte vi komme oss igjennom resten av 17.mai relativt greit.
Vi hadde familiefrokost, dro til Framtun skole og grillet med familien p ettermiddagen.
En fin dag - tross alt!!!
Men savnet etter Tiril var selvsagt tilstede - savnet er der hver eneste dag, hver eneste time....

En annen ting som har skjedd siden sist....
Det har i Israel blitt plantet to trr. Et til minne for Sara og et til minne for Tiril.
En flott gest.... Rart tenke p at det et sted langt langt borte, vokser et tre fr vre herlige jenter....
Den dagen vi fikk vite dette, rant trene p oss begge. Slike ting betyr utrolig mye....

Kjersti Sandsmark med Tiril Sitt tre i Israel. Det ble plantet et for Sara ogs.

Ellers er hverdagene som tidligere...
Vi fr de til g....Vi bruker tiden p bygge oss opp igjen.
Vi lrer oss gjre ting p nytt, uten Tiril.
Heldigvis har det vrt noen solskinnsdager i det siste, og man merker at man blir litt lettere til sinns nr sola skinner!
Og det er s godt vre ute.... I fjor plantet vi mye rart i hagen, Tiril og jeg (mamma) Vi plantet jordbr, tomater, agurker og paprika....
Har ikke klart plante de samme sortene i r....

Kjre Tiril, du er med oss hver eneste dag.
Hper du har det bra der du er.....

Klem fra mamma og pappa <3



Dvale

Dagene gr og vi prver gjre det beste ut av situasjonen.
Det skal s innmari lite til g inn i "dvale" og bare tenke p Tiril. Dette fremkaller bestandig trer. Vi har en del tunge stunder fremdeles, selv om vi klarer aktivisere oss litt mer n enn hva vi gjorde de frste ukene og mnedene. Vi merker tydelig at aktivitet gjr oss godt.
Vi tar en tur og handler, vi er nede p grden for hjelpe til der, vi besker venner og familie. Og selvsagt har vi en del besk selv, heldigvis!
I helgen var vi og beskte Ann Kristins kusine p en campingplass i stfold, det var hyggelig. De har barn som Anders kunne leke med og det er viktig oppe i det hele.

Vi er stadig p A-hus i sorggrupper. Anders i sin og vi i vr. Der har ogs vr niese ftt hjelp, hun har slitt mye etter at Tiril ble borte. De var ikke bare kusiner, men ogs verdens beste venninner.
Tirsdag denne uken inviterte Sorgsenteret besteforeldre, tanter og onkler p mte/kurs, for gi de en informasjon om hvordan det er vre prrende midt oppi det hele. Utrolig bra at de inkluderer den vrige familien ogs. Det er godt at vi har et helsevesen som fungerer som det skal. All honnr til de som jobber i sorgsttten der inne - vi fr ikke fullrost dere nok.

Vi prver lre oss LEVE P NYTT.
Vi sliter med se fremover, alt virker s meningslst uten solstrlen vr.
Alt blir annerledes. Alt blir nytt. Alt virker s vanskelig.
Jeg har altid vrt glad i vre med Tiril p korpsvelse, det er ikke det samme lenger selv om Anders spiller der ogs.
Anders spiller ogs fotball og n er det mer morsomt se p. Anders har blitt s flink. Jeg sa til han at han skulle f 20 kr pr ml han scorer og allerede n skylder jeg han en del penger. Jeg kommer likevel til flge han opp i korpset, for jeg mener at det finnes ingen sunnere ting enn lre seg beherske et istrument.

Vi skal lre oss leve uten Tiril, selv om jeg fremdeles venter p at hun skal komme hjem hver eneste dag. Hun er jo bare p Bjrkelangen en tur.....! Det var slik det skulle ha vrt.....
Selv om vi har fulgt henne til graven, er det noe som ikke stemmer! Det er nok sorgen, savnet og uforsteligheten rundt det hele som er vanskelig ta innover seg.....
Rommet til Tiril som str der urrt. Hvor lenge skal det st slik? Det er der minnene av henne er. Vi har heldigvis masse bilder og film, men rommet er mer konkret. Rommet er liksom Tiril, det sier s mye om hvordan jente Tiril var. Hestebker, hesteplakater, One Direction plakater, medaljer/premier bde fra ridestevner og fra korpsstevner. Rommet gjenspeiler den aktive og blide jenta vr, som dessverre ikke fikk leve lengre. Vi har hrt om de som ikke gjr noe med rommet til den dde, at de lar det st som det er til evig tid. Det kommer til ta lang tid fr vi klarer gjre noe med det, selv om vi allerede har lovet Anders at han skal f det. Hans rom er mindre enn Tirils.



Et bilde av Tiril i sitt rette element. Fra stallen p Solaas, hvor hun tilbrakte mye tid med hestene.

Det er vanskelig formidle de innerste flelsene vre. Det er vanskelig sette ord p tanker og f deg til forst hva et slikt tap gjr med en.....
Ingen kan forestille seg hvordan det er miste et kjrt barn - fr man er i den situasjonen selv.
For ikke lenge siden skjedde det en ulykke p Vormsund her i kommunen vr, der en 5 rig gutt mistet livet. Vi visste med en gang hva familien hans gikk igjennom.
Men ulykker skjer, altfor ofta. Vr var ikke den frste, men heller ikke den siste.....desverre!!!


Fra ulykkesstedet....
- fremdeles uforstelig for oss at jentene kunne bli pkjrt her, med de alvorlige konsekvensene det fikk!

Vi fr ta tiden til hjelp.
Vi tar en dag av gangen.
Vi lrer oss leve p nytt.....

Det finnes alltid et lys i enden av tunnelen
- selv om vi har en lang og mrk vei foran oss....

Savnet er stort Tiril.
Vi elsker deg!

Klem fra mamma og pappa


Psken 2014 - vr frste hytid og ferie UTEN Tiril!

Dagene kommer og dagene gr......
Sakte men sikkert gr tiden!
Hvordan kommer vi oss egentlig gjennom dagene???
Joda, vi PRVER og fungere.... Vi prver leve et liv uten Tiril. Vi prver vre tilstede for Anders og hverandre. Vi har fremdeles mye besk, heldigvis.
Som vi har skrevet tidligere.....vi kan ikke f fullrost familie, venner og kollegaer godt nok! Dere stiller virkelig opp!!!
Vi prver og delta p ting; fotballkamper, sosiale sammenkomster og andre ting som kan gjre dagene vre positive.
Som Thor ge sier; "Alle andre lever - vi eksisterer!"

Og selvsagt fr vi mye profesjonell hjelp. Det vre seg sorggruppe for foreldre p AHUS, sorggruppe for barn/ssken p AHUS,
timer hos fastlege og i psykiatrien her i kommunene. Dette hres kanskje mye ut??? At vi ukentlig gr til oppflging og samtaler - men det er virkelig ndvendig og vi fler
at vi har utbytte av det. Dette er noe som vi kommer til fortsette med ut 2014, i hvert fall!!!
Tiden kan nok lege sr, men arrene vil vi ALLTID ha!

Tiril er med oss hele tiden!
Jeg tenker p henne uansett hva jeg gjr og hvor jeg er!
Heldigvis er minnene gode ha - men jeg vil s gjerne ha noe mer.
Jeg vil ha en klem! Jeg vil se deg! Jeg vil snakke med deg!
Jeg vil dra p "jenteshopping" med deg og jeg vil dele hverdagsyeblikkene med deg!
Det er dette som gjr s vondt - det vite at vi aldri skal oppleve mer sammen med deg, Tiril - at vi ikke skal f lage nye minner med deg!!!




Hver pske siden ungene kom til verden har vi tilbrakt p farmors hytte p Nord-Mre.
Det ville vi gjerne prve klare i r ogs....uten Tiril!
Det at du ikke var sammen med oss p det stedet pappa alltid har elsket og som du ogs begynte bli s glad i, var selvsagt tungt.
Tremenninger som du pleide leke med savnet deg.
Vi savnet av ha deg med p fisketur med Anne og Knut. Vi savnet deg p turene opp til grden hvor farmor kommer fra og turene p Kroka stranden for kaste stein i vannet.
Jeg har et ml om komme opp til varden du og Ronja bygget for noen r siden for ta med en stein derfra og legge p graven din. Jeg trur jeg kommer til legge igjen noe fra deg ogs..

Dagen fr du forlot oss hentet mamma ny bil, den er n solgt. Den brukte vi den skjebnesvagre dagen vi leverte deg hos Sara. Vi har ikke klart bruke denne bilen etterp....

Savnet er stort Tiril!

Mamma og pappa

Barn - en berikelse!

Jeg var 36 r da Tiril kom til verden i 2002.

Egentlig hadde jeg ikke noen forhpninger om bli pappa. Det tok lang tid fr jeg fant ei jente som jeg ville dele den gleden sammen med.

Ann Kristin og jeg mttes for frste gang p en pub i Lillestrm 17. november i 2000.

Hun jobbet som helsesekretr og jeg som fjernsynsprodusent. Det var min gode venn Dag Kristian Kleven som frte oss sammen, det var frste gang han og Ann Kristin mtte hverandre ogs, selv om de er tremenninger. Ann Kristin og jeg pratet sammen hele kvelden og siden ble det oss.

Ann Kristin leide en leilighet p Srumsand s jeg flyttet inn dit. I januar 2002 kjpte vi leilighet p Frogner (Srum) Vi pusset opp en del, men Ann Kristin var gravid og klarte ikke bidra s mye. Vi jobbet ogs med f delt av tomt p hjemgrden hennes.

Jeg husker veldig godt den dagen Tiril ble fdt, da satt jeg og tegnet huset vi n bor i, frem til vi reiste p sykehuset.

Tiril ville ikke ut, men etter 14 timer kom hun, etter bli tatt med tang.

Da jeg fikk henne i mine armer, forandret livet mitt seg. De fleste som har barn vet hva jeg prater om!!!


Tiril Alette og meg julen 2013

Barn er en berikelse.

Livet fr et annet fokus enn tidligere. Det f ansvar for dette lille barnet gjr mye med en pappa. Det er du som skal srge for at dette barnet fr et godt og trygt liv.

Jeg har ei venninne som overhode ikke vil ha barn, for meg er dette helt uforstelig, tenk ikke ha noen etter seg!!?? Din livs linje slutter med deg. For meg er dette rare og tomme tanker.

Vi flyttet inn i nytt hus p landet i 2004.

Her var det trygt og godt. Her kunne vi slippe ut ungene akkurat nr de ville ut. Ikke noe engste seg for. Alt fltes s trygt n.

Jeg flte at min livslinje var sikret med Tiril og Anders, men da Tiril dde ble jeg plutselig usikker p om min livslinje var s sikker.

Plutselig angret vi p at vi ikke hadde ftt flere barn. Og usikkerheten kommer nr et barn blir revet bort p denne mten. En sjfr som aldri burde hatt frerkort. (jeg kan skrive mye om dette men siden dette er en politisak venter jeg med dette til saken er ferdig?!#$%&/)

Og hva n? Vi har liksom en tom og ledig plass. Vi har pratet om starte som beredskaps hjem, fosterhjem eller skal vi prve selv??

Selv er jeg snart 48 r og vil bli en voksen pappa, men Ann Kristin er bare 36 og vil kunne klare det fint.

I dagens samfunn vet vi at det er mange barn som ikke har det godt, og vi vet at vi kunne bidratt til at noen kunne ftt et bedre liv. Vi har s mye kjrlighet gi!!!

Pskehilsen fra
en englepappa, Thor ge.

Minnene strmmer p......

Vi satt en kveld og snakket om tiden med Tiril....
Vondt tenke p at ALT det vi har opplevd med Tiril som familie kun er minner n.
Og at vi ALDRI kan planlegge turer, fremtid og opplevelser med go`jenta vr igjen!


Her ser dere den vakre "Snuppelura-vr" fra dpen til kusine Evelina.


Vi husker s innmari godt 11.september 2002, dagen da vi skulle bli foreldre for frste gang.
Lite visste vi heldigvis da om hvilken skjebne som skulle ramme oss s ALTFOR tidlig.
Heldigvis har vi opplevd utrolig mye sammen p dine 11 r.
Vi vet at du har hatt en fin barndom, med mye kjrlighet og omsorg.
Det var mange som var glad i deg.
Du har hatt mange fine opplevelser bde i inn-og utland.
Du har ftt lov til "vre din egen sjef" inniblant, slik at du har ftt drmmene dine oppfylt.

I en alder av 3-4 r startet du p rideskole, "knttekurs" p Hvam.
Da var du stolt da!!! Husker at bde bestefar og tante mtte vre med deg til Hvam, for se hvor flink du var med ponniene!!!
Du har prvd deg p dansekurs og allidrett.
Du gikk p svmmekurs og du har spilt fotball i noen r. Vi vet at du savnet fotballen etter at du sluttet der....
Men det ble korps og ridning som ble dine hovedinteresser.

Av ferier kan vi nevne mange flotte turer til farmors hytte p Nordmre.
Du elsket plukke blbr og lage vafler med nyrrt blbrsyltety.
Du elsket g toppturer rundt p Ertvgya. Blir rart se alle vardene igjen.....vi vet at du har vrt p en del av vardene og lagt fra deg stein!
Du elsket f vre med p bttur og fiske. Makrellmiddag ville du alltid ha, og du fikk utrolig nok alltid nok makrell p stanga.
Det blir rart reise til hytta igjen. Minnene vil bli forsterket den dagen vi ankommer hytta for frste gang uten deg.


Her er du, lillebror Anders og mamma p Hvikfjellet!!! Vakkert!! Flinke unger!



Vi har ogs hatt turer til Canariyene, Kreta (x2), Tyrkia (x2) og Bulgaria.
Du elsket reise sydover, for sol, varme og bading var noe du trivdes med.
Etterhvert som du ble litt strre ville du gjerne vre med p Hamam-massasje/tyrkisk bad, shopping, manikyr og f rastafletter i hret.
Mamma gledet seg til mye "mor og datter"-moro med deg i rene fremover.... men det fr jeg dessverre ikke oppleve.
Til og med i Tyrkia mtte vi vre med deg ri.....denne gang p kameler!

Vi kan ogs nevne hytteturer til bestefars hytte p Finnskogen.
Den strste opplevelsen derfra er nok den dagen vi s et elgkadaver som var tatt av ulven.

Vi har ogs tatt deg med til Dyreparken i Kristiansand flere ganger.
Du har vrt med til Bjrneparken p Orsa/Mora i Sverige. Vi hadde en superfin tur til Astrid Lindgrensverden i Sverige.
Vi har vrt flere ganger i Danmark, opplevd blant annet Tivoli, Lveparken og Legoland....

Minnene er gode ha, men vi skulle ha ftt opplevd s utrolig mye mer med deg.

I dag er det akkurat 3 mnd siden du dde. Det har vrt de tre lengste mnedene i vre liv....
Tre mneder uten se ditt herlige, smilende ansikt.
Tre mneder uten kos, klem og all din kjrlighet.
Tre mneder - helt ufattelig.....s forferdelig vondt.

N gr vi psken i mte.....kan ikke akkurat si at vi gleder oss til den.
Men for Anders sin del, og for vr egen del skal vi forske gjre det beste ut av rets pske....

Savner deg utrolig masse hver eneste dag!!!

Klem mamma ogpappa

Dagene gr.....i museskritt!

N er det noen dager siden vi har skrevet ned tankene vre.....
Dere som leste bloggen fra helgen, vet at vi skulle vre med Framtun og Auli skolekorps p Distriktsmesterskapet i helgen (tidligere AKM)
- Anders storkoste seg, og aspirantene spilte veldig bra foran en fullstappet sal og to dommere. De ble hedret med "Puls-prisen"
Vi fikk beskjed av dirigenten i hovedkorpset, Lars, at korpset denne dagen skulle spille FOR Tiril.... Hun rakk f utdelt mesterskapsnotene fr hun dde, og hun var med p ve inn dette stykket.
Korpset fikk en hederlig 2.plass, de var kjempeflinke.... Fint hre p alle musikantene, selv om det manglet n musikant i korpset denne lrdagen.

Her ser dere Tiril og Thor ge fra 2012, Tiril som ivrig musikant og Thor ge som tamburmajor (faktisk!!!)

De siste dagene har vrt litt flelsesmessig tffe for oss igjen....
Vi har det selvsagt tft hele tiden, men det er ikke s mye som skal til fr dagene blir ekstra tffe!

Etter intervjuet med Hjemmet forrige uke, hadde vi egentlig bestemt oss for avvise media en stund.
Selv om vi synes det har vrt helt ok med omtale, ville vi bare ta en pause...
Men nr de ringer fra NRK-Super og vil lage en reportasje om Tiril, hennes oppvekst og organdonasjon klarte vi ikke si nei.
De var her fra NRK mandag denne uken, og vi synes det er s fint ha en reportasje om henne til hennes mlgruppe som Supernytt er laget for.
Vi vet ikke riktig nr reportasjen blir sendt, men regner med at det ikke er mange dagene til!

P tirsdag hadde vi besk av foreldrene til Sara (venninnen til Tiril som ogs omkom i ulykken!)
Det var godt mte dem. De er i akkurat samme situasjon som oss, de vet akkurat hvordan vi har det og de vet akkurat hvor fort livet kan endres.
Vi hadde noen fine timer rundt kjkkenbordet. Samtalene var gode.
Men selvsagt ble det utrolig mye fokus p jentene, ulykken, savnet og sorgen....
Jeg fikk en melding fra moren til Sara senere p kvelden hvor hun skrev:
"Hvis jentene hadde sett oss fire sammen i dag, s ville de ha smilt."
Da smilte jeg litt for meg selv der jeg satt....

Vi fikk ogs beskjed p tirsdag at gravsttten til Tiril var kommet.....
S etter besket dro vi direkte opp p Auli kirkegrd og tittet p den.
Den ble akkurat som vi nsket.....selv om vi skulle nske at vi ikke hadde trengt oppleve og forme vr datters gravstein!
En nydelig stein. Vondt se navnet til Tiril p den.



I etterkant at sttten kom opp, har det vrt utrolig mange venninner og mye familie innom graven.
Noe vi setter utrolig stor pris p!

Som tidligere skrevet gr dagene i sneglefart for oss.....
Det viktigste er at vi fremdeles str oppreist, at vi fremdeles har folk rundt oss og at vi fler at det gr bittelitt fremover (stort sett!)
Som jeg har sagt til mange underveis: "Vi tar to museskritt frem, og et tilbake!"
Snn vil det muligens vre for oss en god stund fremover....

Vi savner deg snn Tiril-snuppa!

Klem mamma og pappa


Kjre Tiril <3

TIRIL ALETTE HUSER BLGE 11.09.2002 - 12.01.2014


Kjre lille jenta vr!
Engelen vr, Tiril!

Du aner ikke hvor tft mamma og pappa har det om dagen....!
Du aner ikke hva vi gr igjennom og godt er kanskje det?!? Jeg vet du ville ha lidd sammen med oss, dersom du hadde vrt her!
Hadde du sett mamma og pappa n om dagen, vet jeg at du hadde trstet oss. Du hadde kost og klemt med oss som BARE du kunne klare....
Ingen trstet oss s godt som du!!
Ingen var s medmenneskelig som du!!
Ingen ga oss s gode klemmer som du!!

Det har n gtt 11 uker siden ulykken....
11 uker uten at du har vrt en del av livene vre!
Dette har vrt de 11 verste ukene i vrt liv.... Rundt oss suser verden avgrde! Andre opplever at tiden gr utrolig fort, men for oss gr den i museskritt forover....
Enkelte dager fler vi dessuten at vi tar et skritt tilbake.
Vi str fremdeles oppreist, takket vre ALLE som deler sorgen MED oss.
Vi forsker sttte hverandre, vi forsker vre der for Anders og vi forsker vise hele Norge hvor fantastisk jente du var og hvor inderlig glad vi VAR og ER i deg!!!
Selv om vi brer en utrolig stor sorg og et utrolig stort savn....har vi hjelp av andre til bre sorgen MED oss....og det betyr utrolig mye for oss....

Vi har tenkt litt p hvor absurd de siste ukene har vrt.
Vi har opplevd miste det kjreste vi har.
Vi har sagt "ha-det godt, jenta vr" (bisettelsen).
Vi har planlagt og gjennomfrt en fin, men jvlig, begravelse til vrt eget barn.
Vi har sittet i flere kvelder og designet gravsttta til ei jente p 11 r.
Vi begynner innse at vi m ha en fremtid uten vr egen datter.
Vi vet nok ikke helt hva vi str midt oppi.....eller????

P torsdagvar vi p rekonstruksjon av ulykken.Vi var p Bjrkelangen og gjenopplevde dine siste minutter.
Det gjorde utrolig vondt der vi sto og s to jenter i en sulky, en VW caravelle komme kjrende bak og VIPS.....s var det hele over.....!!!
Gang p gang s vi dette for oss i gr.Selv om vi tidligere ikke har kjent s mye p sinnet, kom det faktisk litt frem i gr. Vi bannet og svertet der vi stod.... Vi skjnner liksom ikke helt at dette kunne skje!!!
Fremdeles har vi en del sprsml....kanskje fr vi svar??? Kanskje ikke??
Fy sren, for en situasjon vi str i......!!! Ikke rart at vi er litt slitne om dagen?!

I dag (lrdag) skal vi vre med Anders p Akershus Mesterskapet med korpset. De har ftt nye uniformer.
Vi vet at du ville vrt en superstolt musikant om du kunne spilt frstestemme p klarinetten din under dette mesterskapet, i tillegg til ha p deg ny uniform.... Men dette fikk du dessverre aldri mulighet til oppleve!!! Det gjr s vondt, Tiril-mor!!!
Men vi vet at Anders spiller for deg p lrdag... Han gr i dine fotspor Tiril, han synes det er gy med korpset....spesielt nr han fr vre med p mesterskap som de skal denne helgen!
Vi skal spille for deg p lrdag, bde hovedkorpset og aspirantene!!


Hper du har det fint der du er!
Savner deg og elsker deg!

Klem fra mamma og pappa!


Media

Mange lurer nok p hvordan vi har klart takle presset fra media oppi det hele.
Vi har vrt en del i media - siden dette var en ulykke, en meget TRAGISK ulykke, er det naturlig at media vil skrive om saken. Jeg tok tidlig avgjrelsen om fronte saken selv, dette fltes helt naturlig for oss, i stedet for g via en tredjeperson.

Allerede et par dager etter ulykken fikk jeg en tekstmelding fra VG, i stedet for svare p sms`n - ringte jeg de opp. Journalisten ble nok veldig overrasket nr jeg selv ringte, men vi fikk en god dialog og han fikk tillatelse til kontakte med direkte videre nr det gjaldt sprsml om ulykken. Dette var starten p "media-rushet" som det skulle vise seg bli.

Alle som har hatt kontakt med oss, har vist oss stor respekt og ingen har vrt uhflige eller masete. Vi har takket nei til mange og det har de respektert.

Siden jeg selv har jobbet i TV2 var det ogs naturlig at de fikk en del av oss.
Dessuten ville vi gjerne fortelle hele Norge om hvor fantastisk jente Tiril var og hvor godt hun har hatt det sammen med oss i sitt ALTFOR korte liv...
Livet er s uforutsigbart!
Det har vi dessverre ftt erfare!
Sett pris p de dere har rundt dere!
Si til barna deres at dere elsker dem!
Vis familie og venner hva de betyr for deg/dere!

Det har hele tiden vrt viktig for oss vre pne. Vi har fra frste stund hatt "pent hus", vi har hatt familie, venner og bekjente rundt oss stort sett hele tiden.

S hvorfor kan vi ikke dele med resten av Norge ogs?

Det siste intervjuet som har blitt gjort med oss var tirsdag denne uken, da var det en meget hyggelig journalist fra Hjemmet her.
Reportasjen kommer i en utgave rett etter pske!

Vi har fremdeles stort sett tunge dager. Vi grter litt hver dag.
Vi har ftt livene vret snudd p hodet. Fra ha det fantastisk fint som familie, til bli en familie uten en viktig brikke..... Vi mangler en person som ga s mye av seg selv.
Dette pvirker oss hele tiden..... Men vi skal klare dette! Vi m ta tida til hjelp.

Hper du har det bra jenta vr!



Den tunge hverdagen....

Det er smertefullt gi slipp p noen man er glad i...det har vi virkelig ftt oppleve!
Ikke bare er det vondt, men det er ogs vanskelig vite hvordan vi skal komme oss videre.
Vi vet at vi etterhvert vil kunne klare dette...men akkurat n ser det litt hplst ut.

"Tiden leger aller sr," sies det. men er det sant at sorgen blir borte med tiden??
For oss oppleves sorgen n som et pent og smertefullt sr. Jeg tror at dette sret kan leges og gro med tiden, med arret vil flge oss livet gjennom.
Vi regner med at det frste ret, alle merkedagene, vil bli vonde komme igjennom.... Hele fremtiden vil bli vond, men vi regner med at det frste ret vil bli aller verst.

Vi prver komme oss gjennom hverdagen - ved ha noen sm planer hver dag.
Enkelte dager klarer vi gjennomfre disse planene, og da fler vi at vi har mestret noe.
Andre dager sliter vi med komme i gang med noe som helst. Bare det lage middag eller sette p en vaskemaskin kan vre et ork.
Det er jo ikke snn vi vil ha det! Vi er ikke vant til tilbringe dagene tiltakslse p sofaen.

I hverdagen er det sm ting, som vi tidligere ikke tenkte p, som n kan gjre smertelig vondt.
Bare det
- dekke p bordet til tre personer....vi skulle jo ha vrt fire!
- se tannglassene p badet, med kun tre tannbrster....her mangler det n!
- lage matpakke til Anders....jeg skulle jo ha laget to!
- flge Anders til skolebussen....

Hele tida, hver dag, hver time - er det ting i hverdagen som minner oss p at Tiril ikke lenger er blant oss. Og det gjr s vondt.

Det er bra vi har Anders og hverandre, det gjr hverdagen bittelitt lettere komme igjennom. Jammen godt vi har hverandre, i det minste....
Vi gr sammen igjennom dette, rundt oss gr verden i full fart....her hos oss gr det fremdeles veldig sakte.
Men vi SKAL klare det....!




Tiril - jenta vr!
Vi savner deg MASSE....hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund!
Elsker deg!

Klem mamma og pappa

Hilsner fra venninner.....



Tiril hadde MANGE gode venninner/venner.
Fra skolen. Fra korpset. Fra ridningen og stallen. Fra omgangskretsen vr. Fra ferieturer.
Heldigvis har vi pnet drene ogs for disse.... Veldig mange av disse har vrt innom oss etter ulykken, opptil flere ganger.
Vi tror og vi merker at vi som foreldre har godt av ha de her og at ungene selv har godt av komme hit. Vi snakker sammen, vi ler sammen, vi griner sammen og vi mimrer sammen.
Noen av venninnene vil ogs g opp p rommet til Tiril og minnes henne der! Noen tar seg ekstra godt av Anders bde her hjemme og p skolen, og andre steder vi mtes.
Anders setter utrolig stor pris p dette - noe vi selvsagt ogs gjr.

Jeg har ftt lov til sitere noe av det venninnene har skrevet:
Her er noen ord fra Dorthe Amalie, klassevenninne og nabo gjennom mange r. Dorthe skrev dette sndagen etter ulykken.

"Kjre Tiril.

Jeg er forferdelig trist og lei meg, klarer ikke slutte og grte.
Jeg har ikke sovet i natt, og det virker helt uforstelig. For en tragisk ulykke....

Det siste vi gjorde kvelden fr du dde var gi hverandre en klem og si sees p mandag.

Vi har bodd ved siden av hverandre siden vi var to-tre r, gtt i samme barnehage, vrt i samme klasse i alle r.
Frste gang du sov over hos meg var vi nettopp blitt bleiefri. Vi har spilt fotball sammen og vrt i korpset sammen.
Strst av alt ble interessen for hest, hestejenter som vi er. Vi har hatt mange fine turer sammen, og alt som vi hadde planlagt fremover bare i 2014.... Rideleir og alt mulig, s mye gy vi skulle ha sammen. Det var deg og meg og One Direction.

Det blir s tomt, du har vrt en s stor del av livet mitt Tiril.

Liksom bare det med skolebussem... Jeg skal vre der for Anders...

Vi skulle kanskje sykle Eidsvoll-Oslo i sommer, hper jeg fr gjort det, da sykler jeg for deg...

Samme dag som du sa farvel la du til Dan (storebror!) p Snap - det er hans siste minne....

Er s glad for at vi var s mye sammen denne uken. Du fikk vre med p avslutning av julens pepperkakehus, du var liksom alltid det....
Torsdagen ble du med til stallen og hoppet 65 cm med Robin, sammen med Lille Prins og meg, det var en fin time.
Fredagen var vi p velets juletrefest hos mormor og morfar igjen, vi dro showet, spesielt da vi tok seks av ti sanger p "Grip Mikrofonen", 3 hver..... Og til neste r skulle vi underholde sammen...

Jeg tente et lys for deg i gr kveld, hper du fikk se det.
Jeg er i stor sorg, takk for alt fint Tiril Alette.

Hvil i fred "

Her ser dere et koselig bilde av Dorthe og Tiril sammen!!!

Ingeborg, ei venninne fra stallgjengen p Solaas, har ogs skrevet et fint "minneord" om Tiril...

.

Gode ord fra to gode venninner!

Det er utrolig godt for oss som sitter igjen og se at Tiril har betydd s mye for mange....

Du skulle visst hvor mye vi savner deg, Tiril!!!!

Mamma & Pappa


Flelser

Det er vanskelig beskrive de flelsene vi sitter med n. Tomhet er kanskje en god beskrivelse - hvor ble det av den blide, kvikke og lrervillige jenta vr?? Frst nr du ikke lenger er blant oss, merker vi hvor mye du var, hvor mye du ga oss og hvor mye du tilfrte familien vr av latter, glede og gode yeblikk. Livet virker s meningslst. vi hper at livsgleden etterhvert vil komme tilbake.

At Tiril ikke er mer, sliter veldig i oss begge. Borte...! Borte.....! Borte....!
Tenk at Tiril ikke fikk oppleve mer, hun som var s lovende i alt. Hun var flink i det hun gjorde og alt hun prvde p. Tenk at vi aldri fr vite hvordan livet ditt ville blitt!
Vi gr med et stort hull i kroppen vr som gnager umettelig fra innsiden og utover, med en flelse av at det som gnager ikke kommer seg ut.
Flelsen av at det kan komme ut og bli borte, men slik er det jo ikke, gnagingen tar ikke slutt.
En lrer seg vel leve med tomheten innvendig - for vi vet at den alltid vil vre til stede i mer eller mindre grad. Vi M lre oss leve med denne tomheten.
Til vanlig kan det dukke opp et problem i livet, og som oftest kan en ta tak i problemet og lse det. Men dette problemet fr en ikke gjort noe som helst med og for meg (pappa) som ofte ser utfordring i slike ting, er det frustrerende og ikke kunne gjre noe som helst.
OK - en kan gjre noe med dette ogs, men det er vanskelig fordi det gr p ukjente flelser..... Flelser vi aldri drmte om at vi skulle oppleve. Flelser det ikke gr an forberede seg p takle. Flelser du ikke vet om du klarer takle.

Sinne er en annen flelse som stadig dukker opp. Tror dette ogs er en normal flelse kjenne p, nr vi havner i en situasjon som vi har gjort. Jeg tenker mye p Tiril nr jeg kjrer bil alene og da blir jeg ofte veldig sint, nettopp pga at hun ikke fr vre sammen med oss mer!
En av tingene jeg da gjr er banne hyt - jeg M f det ut. Ja ofte s hyt, at om noen hadde hrt meg hadde de blitt redde. Sinne p sjfren, jeg tenker: Hvorfor i H... mtte han ut kjre akurat da? - og hvorfor i H... s han dem ikke?
Om jeg er aldri s utafor og lei meg, fr jeg med meg hva som skjer i trafikken. Blir det for ille, kjrer jeg ut til siden slik at jeg ikke blir en fare for andre. Og hvorfor var jentene akkurat der akkurat da....?

Jeg tenker ogs at det kanskje var en mening med hele greia. Var det noen som hadde en plan for jentene?
Ja, jeg har tenkt at Gud hadde bruk for jentene til et oppdrag som kun de kunne klare lse fordi de var s like..!
Det hres kanskje rart ut, men tanker i alle varianter dukker opp. Er hun med oss? Jeg er ofte p rommet hennes og lengter etter et tegn p at hun fremdeles er her?! Eller er hun der hvor ulykken skjedde? Eller er sjelen hennes p Rikshospitalet der hun dde? Jeg vil s gjerne ha et tegn!!!

En ting som vi ogs tenker mye p og sliter litt med, er at det ogs er andre som savner Tiril mye. Hvordan har de gode vennene og klassevennene hennes det? De fler sikkert et savn de ogs.... Fr disse nok hjelp til bearbeide sin sorg. Man skal ikke kimse av barns sorg - det kan henge veldig lenge i! Men har disse de samme flelsene som oss? Tomheten? Fortvilelsen? Savnet? Tenker de p hvor meningslst alt sammen er?
"En mor i klassen til Tiril satt og gjorde lekser med snnen sin, hvor han plutselig begynner grte. Mor spr: -Hva er det? Han svarer; -Jeg savner Tiril!"
Dette gr selvsagt inn p oss og vi skjnner at det er flere enn oss som sliter med flelsene og savnet.

Tiril var ei pappa-jente og hun skulle hele tiden ha klem av meg! Enkelte ganger syntes jeg det kunne bli litt for mye. Men hadde jeg visst det jeg vet i dag, skulle hun ftt s mye mye mer.
Et resultat av dette er at jeg hele tiden vil ha klem av Anders, men han er desverre ikke like glad i kos og klem som det Tiril var.

Flelsen av ikke vite hvordan Anders (8), lillebroren til Tiril, har det sliter ogs p oss. Han viser s lite flelser, har han det bra? Skjnner han egentlig hva som har skjedd? Vil ha f noen reaksjon, og evt nr? Vi har vrt p A-hus og ftt sorgsttte der, de sier at alt er normalt. Anders vil beskytte oss og liker ikke se at vi er lei oss. Han er en aktiv tte ring og er i full gang med korps og fotball, noe som vi synes er viktig for komme tilbake i normal gjenge igjen - om vi noengang vil gjre det??

Mamma og pappa

Hun var en engel - og hun er en engel

For dere som har fulgt oss den siste tiden har vi stadig omtalt Tiril som en engel.....
Dette fordi hun var en omsorgsfull, snill, god og herlig jente mens hun levde. N vet vi at hun er en av himmelens vakreste engler!!!!
Thor ge og jeg har snakket en del om livet etter dden etter at Tiril forsvant......Vi vet liksom ikke hva som mter oss den dagen hjertet slutter sl.
Vi hper s inderlig at hun fortsatt "er med oss" - at hun sitter p en sky, nydelig som alltid og flger med p oss. Vi hper hun ser at vi lider, at vi srger og at vi savner henne noe enormt. Og vi hper at hun ser at vi gjr det som vi mener ville vrt riktig for henne!!!! Vi hper at hun sammen med Sara, bestemor og alle andre som har gtt bort har det bra n, uansett hvor de befinner seg. Som noen har skrevet til meg tidligere....Tiril har funnet seg en hvit hest og hun rir rundt p skyene og flger med p oss.... Skulle nske jeg kunne ftt dette bekreftet - at det virkelig var "noe der" etter dden!!!!
Men det vi frykter aller mest er at det er svart, at det ikke er noe mer.....
TIden etter begravelsen har selvsagt ogs vrt en tung tid.....
Som jeg sier til de fleste; vi gr to sm museskritt frem en dag og et skritt tilbake en annen dag.
Takket vre Anders finner vi noen lyspunkter i livet, og vi hper at disse lyspunktene kan bli hyppigere med tid og stunder.
Selv om tomrommet og savnet ALLTID vil vre til stede.
Vi forsker aktivisere oss litt, komme oss litt ut.....og det klarer vi! Noen ganger er det godt, andre ganger gjr det vondt.
Det gjr vond spesielt nr vi gjr ting vi forbinder med Tiril, som f.eks en kinotur (hun elsket film/kino), en weekendtur eller sykling ute p grdsplasen. Da skulle vi nske at hun fremdeles var med oss. Den flelsen vil vi antakeligvis mtte leve med resten av livet.
Det er godt kunne planlegge litt positive aktivieter. Dersom man gjr noe lystbetont - selv om man egentlig ikke orker, s fler man etterp at man har mestret en ny ting midt oppe i sorgen.
Det er et uttrykk som sier: "Fake it until you make it"
- med det mener jeg at man m tvinge seg selv til gjre noe for fle seg bedre igjen. Selv om dette for oss har virket tungt og meningslst til tider, tror jeg at det etterhvert vil fungere.

Her er et bilde fra en topptur vi hadde p Mre i fjor.
Vi hper vi orker g en tur til re for deg i psken, Tiril!
Pappa har lyst til finne en av vardene vi har pbegynt, kanskje vi tar med oss en stein ned og legger p grava di nr den blir klargjort!
Hvil i fred verdens vakreste ENGEL!
Vi savner deg snn!
Mamma og pappa





Minneord - Tiril Alette Huser Blge


"Tiril ble fdt den 11.september 2002.
Hun vokste opp med moren og faren sin, Ann Kristin og Thor ge og lillebroren Anders.
Hun var en glad, snill, aktiv og sosial jente.

Tiril hadde mye omsorg i seg. Hun tok seg alltid av lillebroren sin og var glad i ham.
Storesster beskyttet ham alltid. Aldri trengte han ta skolebussen alene.

Like ved Tiril, Anders, Ann Kristin og Thor ge l grden til bestefar Ingar. Her var Tiril ofte og hadde det godt. Her overnattet hun hos bestemor og bestefar, og senere hos bestefar og reservebestemor Anita. Bestemoren til Tiril gikk bort og snart er det to som ligger sammen. Tiril var knyttet til stedet og til grden. Og s her var det hester og Tiril hjalp til med hytrykkspyler og hun malte.

Tiril trivdes ogs godt hos farmor og hos farfar. Og hun var knyttet til sskenbarna sine, Emilie, Ronja, Karoline, Sander og Evelina. Sammen med Karoline ble det mange jenteovernattinger hos farmor.

Med mor og far og Anders fikk Tiril gode ferier med mange gode opplevelser, bde i Norge og i utlandet. Det var stort for Tiril komme til Astrid Lindgrens verden og til Dyreparken. Hvert r var de p farmors hytte p Nordmre. Tiril elsket fiske og alle fire gikk p toppturer hvert r. De gikk fra varde til varde og skrev navnene sine i turbrev.

P ferieturene sine mtte de og fikk de nye venner hvert r, men vennskapene ble ikke alltid over selv om ferien var slutt. To av guttene de mtte og ble venner med i Tyrkia for noen r tilbake, nsket beske Tiril og Anders. De fikk flybilletter i bursdagsgave og de kom p besk.

Tiril var en engel og hun er en engel. Som for tre r siden da de var p Kreta og underholdningskvelden ble avbrutt av en mor som fortvilet sto frem og fortalte at hun hadde mistet gutten sin. Da var det Tiril som fk avsted og ble borte. Men straks kom hun tilbake igjen med den savnede gutten. Kvikk og moden som hun var husket hun at hun hadde sett ham og hvor han var hen.

Hest var den strste interessen til Tiril. Allerede som 4 ring gikk hun p Knttekurs p Hvam og hun begynte ri. Hun ble en av stalljentene p Berg grd og senere p Solaas. Og hun var med p rideleirer der hun mtte Sara og fikk gode venner med de samme interessene som hun selv.

Tiril elsket lese. I fjor leste hun 74 bker. Og de abonnerte p Aftenposten junior til henne.

Bde hun og Anders var tilknyttet Framtun og Auli skolekorps Her spilte Tiril klarinett i alle r.

Tiril var utrolig aktiv. Korpset, ridningen og arbeidet med hest tok veldig mange kvelder hver uke, men det var det hun trivdes med og hun klaget aldri.

Tiril fikk lett venner. Hun hadde omsorg for alle rundt seg. Hun tok kontakt ogs med dem som ingen andre lekte med. Som en gutt i klassen hennes skriver "det var Tiril som lrte med ikke vre redd for jenter." Tiril var en som tok vare p de andre. Tiril tilpasset seg de hun var sammen med, og ble en god og nr med de andre stalljentene, selv om de var eldre og gikk p ungdomsskolen.

Hun og Sara skulle overnatte sammen den helgen. De hadde det godt sammen og gy sammen helt til det siste. Det hadde de helt til det fatale skjedde. Og de merket ingenting og hadde det aldri noe vondt.

Tiril var flink til ta seg av andre mens hun levde, og det fikk hun ogs gjre n nr hun dde. Tiril fikk lov til vise andre omsorg selv etter sin dd. Hun ga liv til andre barn som hadde det vanskelig ved at organene henne ble gitt videre til noen som trengte det."

Begravelsen - en fin jvlig dag! 23.januar 2014 kl 13.00

Dette var en dag vi grudde oss til.....
Heldigvis klarte vi planlegge hele begravelsesseremonien selv - slik at vi visste hva som ville mte oss denne dagen.

Dagen fr kom noen av vre beste venner fra Birkeland. De kom to voksne og to barn, og det var utrolig godt ha de her.
Selv hadde de planer om ta inn p et hotell i nrheten, men vi ville veldig gjerne ha de rundt oss - og tilbd de selvsagt bo her!
Vi la oss relativt tidlig kvelden fr, fordi vi visste at begravelsesdagen ville bli en tung dag.
Det kom mye familie og venner langveisfra, disse bodde hos familiene vre litt rundt omkring!

Fordi kirken vi sogner til, Auli kirke, er relativt liten - mtte vi ha begravelsen i en av vre nabokirker.
Siden vi begge er fra Srum og den nrmeste kirken vr utenom Auli er Blaker - ble det en selvflge velge Blaker kirke.

Vi sto tidlig opp, spiste en god frokost og kledde oss, store og sm.
Pappa og Anita hentet oss 11.30 - vi ville vre tidlig ute, slik at vi kunne f litt tid alene til "summe oss" i kirken fr den fyltes opp.
Men det var allerede mange mennesker i kirken da vi ankom.
Vi fant plassene vr og vi gikk rundt snakket med en del mennesker, bl.a. foreldrene til Sara og tilreisende slekt fra Mre/Trondheim.
Kirken ble fort veldig full... Vi har i etterkant ftt hre at det var mellom 550-600 mennesker tilstede, det sto folk over alt.
Kirken var nydelig pyntet, med blomster og masse kranser. Kisten til Tiril var pyntet med ridesal og ridehjelm, ved siden av kisten sto klarinetten hennes.
Et sterkt syn, selv for oss som hadde bestemt at vi ville ha det slik.
Vi har i bde ddsannonse, p gravsttten og i flere anledninger brukt ordet "SOLSTRLE" som en god betegnelse p jenta vr.
Hun var alltid blid og det var mye glede rundt henne. Selv om dagen startet grtt, skinte det en solstrle gjennom vinduet p Blaker kirke akkurat nr begravelsen
var i ferd med starte... Var det Tiril som var tillstede???





Kl 13 startet Fredrik Larsen-Mehren begravelsen.
Det hele startet med at vre gode venn Petter Simonsen sang "You Raise Me Up" - en nydelig lt. Trene trillet.
Minneordet ble lest, mange gode ord om engelen vr! (Det vil bli sitert en annen dag!)
Musikantene fra korpset kom opp til kisten og de la p roser. Dette var utrolig sterkt for alle som var tilstede.
De gikk opp til sangen "Ida`s sommervise" - en sang som betd mye for Tiril, oss, korpset og veldig mange andre.
(Tiril har selv spilt inn en musikkvideo med pappa`n sin, denne ligger p "You tube" og heter Tirils sommervise.....)
Petter hadde en nydelig fremfring av sangen "Det kunna vrt" av Ove Borchstein. En fantastisk lt, som vi i familien virkelig elsker!

De seks som bar var: Thor ge, bestefar Ingar, tante Lene Merethe, tante Nina, onkel Nils og farfar Terje.
Fr disse gikk ut av kirken, spilte en av Tirils musikkvenner, Lars Oddne, "Ro-signal" med trompeten sin...
Imponerende at du ville stille opp p dette Lars Oddne, og du gjennomfrte med glans.... Vi er s takknemlige for at du gjorde dette!!!

Fra Blaker kirke til Auli kirke,
kjrte vi i bilkortesje. Det var S mange biler, og det var en fantastisk rrende biltur.
Vi hadde politieskorte, trafikken ble stoppet i hvert kryss.
Det sto mennesker ute langs veien.
Det var blomster, granbar og lys i MANGE innkjrsler
og det sto til og med hester oppstilt langs veien.
Dette var en tur som virkelig rrte oss langt inn i hjerterota, og en tur vi alltid vil huske....

Ved jordfestelsen p Auli,
hadde vi i tillegg til de vanlige riutalene bestilt 250 lysebl ballonger.
Disse ballongene ble sendt opp til himmels, samtidig som Tiril ble senket ned i jorden.
Et vakkert syn!
Lysebl ballonger kommer alltid til minne oss om Tiril.....

Etterp tok vi oss tid til ta imot kondolanser og klemmer fra alle de oppmtte!!!


Som jeg skriver i innledningen:

En fin, men jvlig dag!!!

Nr vi frst sto i denne uvirkelige situasjonen, mtte vi gjre det beste ut av dagen.
Og Tiril fikk en verdig avslutning......

Klemmer fra
mamma og pappa <3

Vil takke ALLE som bidro til at denne dagen ble som vi nsket.





Den aller verste dagen....

Av alle de vonde dagene vi har hatt de siste ukene
- er vi ikke i tvil om at BISETTELSEN onsdag 15.januar er den aller verste dagen i vrt liv hittil .

Du lurer sikkert p hvordan denne dagen kan bli verre enn ulykkesdagen.... ??

Da vi dro fra TIril p Ullevl var det fremdeles litt farge i ansiktet hennes, og det var fremdeles den gode, vakre jenta vr som l der.

Pflgende onsdag ble Tiril hentet av Nilsens begravelsesbyr p Ullevl og hun ble kjrt til Nes sykehjem.

Vi ville skne Anders for denne opplevelsen, s vi sendte han p skolen.
Selv orket vi ikke kjre, s vii satte p med bestefar Ingar (min pappa) og hans kone Anita til rnes.
Der mtte vi veldig mange familiemedlemmer, de som nsket syne liket og se Tiril for aller siste gang.

Magen knt seg totalt mens vi satte i gangen utenfor kapellet hvor vi visste at Tiril l.
Thor ge og jeg ble hentet aller frst,
vi skulle f litt tid alene med henne fr resten kom inn.

Vi knakk totalt sammen da vi kom inn i rommet. Vi grt, skrek og hikstet hyt.
Thor ge var den som var mest hylytt, jeg slet mer "innvendig" og bena mine slet med holde kroppen oppe!
(Heldigvis ga noen meg en stol, slik at jeg kunne sitte inntil henne)
Der l det en nydelig, kald og livls "porselens-engel".......
Er dette virkelig sant? Det var virkelig ikke til tro.....og det er fremdeles uvirkelig!

Etter 10-15 minutter kom resten av flge vrt inn.
Vi grt. Noen av oss klemte og koste og snakket med Tiril.
Andre holdt seg litt i bakgrunnen.
Vi hadde med oss roser som vi pyntet kisten hennes med.
Vi hadde ogs med oss en del saker vi ville at hun skulle ha med seg i kisten den dagen hun blir gravlagt:
- Diverse bilder av familiemedlemmer og venner.
- Kosefilla til Anders
- En premie-slyfte Tiril har ftt p et hestestevne
- En medalje Tiril fikk p musikkstevne med Framtun og Auli skolekorps
- One Direction pute

Selv synes vi at det var mye symbolikk i tingene vi la i kisten, og tingene representerte litt av det som hadde betydd noe for Tiril.

Sammen satte vi etter en stund p lokket p kisten - dette var den ALLER ALLER siste gang vi s jenta vr!

Thor ge spurte om han kunne f sitte p med Magnar i likbilen
- han ville ut p sin siste biltur med Tiril.
Vi kjrte i kortesje fra rnes og hjem til bestefars grd Sndre Huser p Auli.
Dette stedet har alltid betydd enormt mye for Tiril,
og vi ville at hun skulle f lov til beske grden for aller siste gang.
VI stoppet inne p tunet,
pnet baggasjerommet p likbilen hvor Tiril l og lot henne f med seg litt vibrasjoner fra grden p hennes siste reise!
Kattepusen Rusken kom lpende bort til bilen, og ville hoppe inn i likbilen... Akkurat som om Rusken skjnte at Tiril l der....

Derfra kjrte vi til Blaker kirke, hvor Tiril ble lagt i kapellet. Her skulle hun ligge i over en uke. Helt frem til begravelsen!

Dagen ble avsluttet med at vi alle dro til Huser for spise litt og bare vre sammen!




Minnestunder

Flelsen av miste sitt eget barn kan ikke beskrives med ord!




Fra vre en lykkelig familie p 4, til bli en "ulykkelig" familie p 3 - ja, den flelsen.... Det gr ikke an beskrives!
(Med tid og stunder hper jeg at vi igjen skal bli lykkelige, selv om det alltid vil mangle n i famiilen vr!)

I dagene mellom ddsfallet og begravelsen, skjedde det mye!!!
Frst og fremst, lever vi i en stor sorg. Vi lever i vr egen boble.... Vi tmmer oss for trer, men heldigvis gjr vi dette sammen med venner, familie og bekjente som hele tiden er rundt oss.
En av vr beste terapi de frste dagene, var nettopp dette.... Det kunne dele sorgen, trene, tankene med ALLE!!!
Vi er begge av den sosiale typen, s for oss fltes dette riktig! Vi hadde nok ikke klart dette alene...
I dagene mellom ddsfallet og begravelsen var det over 230 stk innom oss - takk og pris for at det finnes s mange gode mennesker.
Vi mottok blomster, middager, kaker, kaffe, sjokolade, frukt og masse masse annet.... Dere er fantastiske alle og enhver!!

Mandag 13.januar var det minnestund p Tirils skole, Framtun. Det var mange mennesker til stede, elever, foreldre og lrere.
Vi klarte dessverre ikke delta i denne minnestunden, men vi har ftt referert at det var en veldig trist seremoni p skolen.
Anders var hjemme med oss denne dagen. Media var tilstede under minnestunden, s vi kikket p reportasjene p nyhetene mandagskveld.

Tirsdag 14.januar skulle det, i stedet for vanlig korpsvelse, vre minnestund for Tiril i Framtun og Auli skolekorps.
Vi har begge vrt veldig engasjerte i korpset og det er et helt spesielt milj blant bde barn og voksne der.
Vi var litt i tvil om vi skulle makte stille....men ble enige om forske.
Og det angrer jeg absolutt IKKE p. Det var godt for oss mte alle - og vi vet at alle satte stor pris p at vi kom.

Thor ge, imponerte bde meg og alle andre som var tilstede ved denne minnestunden.
Alle som var tilstede var tydelig preget av alvorets stund, og vr kjre formann Jan Harald hadde store problemer med nske alle velkommen til
denne meget spesielle kvelden....
Men min kjre Thor ge bestemte seg der og da for at han ville si noe!
Han stilte seg opp foran forsamlingen med en gang vi kom inn dren, han fortalte sm og store alt vi hadde vrt gjennom de siste dgnene og han gjorde
det S bra!
Veldig sterkt....han imponerte meg og alle andre som var til stede....Stolt av deg Thor ge!!!

Onsdag 15.januar var det minnestund i Auli kirke, i regi av Framtun FAU/skoen.
Ogs her vet vi at det var mange som stilte opp og det ble tent 100-vis av lys!
I tillegg har ogs begge rideskolene hun har vrt elev ved, Berg rideskole Srum og Solaas grd Blaker, hatt hver sine minnestunder

"MINNEORD FRA FRAMTUN SKOLE"
Lest av rektor Anne Sverdrup

Kjre alle som har kommet hit til Auli kirke i dag.
Kjre Ann Kristin, Thor ge og Anders med familie.

N har det gtt 4 dager siden den tragiske ulykken. I disse dagene har vi kjent p sorg p ulike mter. Noen har ftt snakket om det, noen har lekt og ftt det ut gjennom kroppen, mange har tegnet og mange har skrevet.

Livet er ikke alltid en selvflgelig
Det har vi smertelig ftt erfare
Hper mange tar tid til klemme andre, tar seg tid til vise andre omsorg
og tar tid til si at vi er glad i noen.

Jeg har snakket med noen elever i dag som satt i biblioteket og tegnet og skrev
hilsner i protokollen, og jeg har ftt lov til lese noen av de hilsnene her i kveld:

"Du kommer aldri til bli glemt av noen du kjenner,
for du var en av de snilleste, hyggeligste og steste i hele verden.
Skolen blir aldri den samme uten deg.
Du var en engel, og du er en engel. "
Savner deg utrolig mye. Andries, Julius og Blika savner deg mye.
Men du dde i hvert fall sammen med en god venninne og du gjordet det du elsket.
Savner deg!"

"Vi kommer aldri til glemme den herlige latteren din.
Vi kommer aldri til glemme det smittende smilet ditt.
Vi glemmer aldri minnene vre.
Vi glemmer aldri familien din, og vi glemmer aldri deg!"

"Vi savner deg utrolig mye. Du har alltid stilt opp for andre,
og du var alltid blid og glad. Vi saner deg - veldig mye!"

Dette er bare noen av de flotte tekstene som er skrevet ved skolen i disse dagene.
Om ca en uke skal vi ta det siste farvel med Tiril. Vi sender varme tanker til familien,
og tenker p de gode minnene vi har med henne.

Jeg gjentar gjerne en av elevenes ord, og som noen har formet i snen ved ulykkesstedet:

TIRIL - du var en ENGEL - og du er en ENGEL.
Du og din familie er i vre tanker:

Vi lyser fred over Tiril Alette Huser Blges minne


Klem fra englemamma`n til Tiril,

Ann Kristin





En forelpig takk til familie, venner og bekjente!

Aller frst m vi f sende en STOR takk til familiene vr p begge sider - som var tilstede for oss og for Tiril p sykehuset!
Uten dere tilstede p Ullevl, vet vi ikke hvordan vi hadde klart oss gjennom den lange ettermiddagen/kvelden!

Jeg husker s godt at jeg vkner sndagsmorgen.....
Anders l ved siden av meg, og vi begge vkner av Thor ges hikstende grt nede p kjkkenet!!
Han hadde kun sovet et par timer denne natta....og satt n og leste VG-nett hvor overskriften var "11-ringen dde av skadene"

Jeg ba Anders ble igjen oppe, mens jeg selv gikk ned til Thor ge.
Ikke for trste, for det gikk ikke an i en snn situasjon.... - men for vre der med han. Vi grt sammen, og leste disse nyhetene sammen....
Tanker som falt ned i hodet mitt:
"Gjelder dette virkelig oss??"
"Er det virkelig VR TIRIL det str skrevet om??"
For folk som ikke selv har opplevd dette - gr det faktisk ikke an beskrive hvordan denne sndagsmorgenen var...

Nr vi fikk roet oss ned litt, ropte vi p Anders. Han kom ned, selvflgelig lei seg.... Men for en liten gutt p snart 8 r var ikke dette lett forst!
Det er ikke lett skjnne at hans beste venninne og gode sster aldri ville komme hjem mer?
Men han grt ikke.... Satt litt p fanget, snakket om "vanlige ting" og lurte p om han kunne spille litt PlayStation.

Allerede ved frokost-tider denne sndagen kom store deler av familien vr!
De var tilstede HELE dagen, i tillegg kom det MANGE andre innom!
For snakke!
For trste!
For grine med oss!
For vre her med oss!
Totalt var det 36 mennesker innom denne dagen.... Fantastisk godt, opp i all elendigheten!

I tillegg til alle beskende, var det hundrevis av mailer, sms`er og facebookmeldinger.
Da siste gjest denne sndagen gikk, ca kl 23.00....satte vi oss ned for besvare en del av disse meldingene!
Mulig vi ikke rakk svare alle....
Men hver og enkel melding betyr s uendelig mye!! Det skal dere alle vite!

Vi var trtte, utslitte og veldig lei oss da midnatt var passert, og vi gikk for sove.... Det ble noen timer svn den natta ogs.....

Jeg fikk dette diktet av ei venninne her om dagen:
(Vakre ord, takk Lise!)

"IN MEMORY"

It broke our hearts to lose you,
but you did not go alone.
A part of us went with you,
the day God took you home.
If tears could buid a stairway,
and heartaches make a lane,
we`d walk our way to heaven,
and bring you back again.
In life we loved you dearly,
in death we love you still,
in our hearts you hold a place
no one could ever fill!

Ann Kristin

Donasjon

Organdonasjon kan for mange vre vanskelig forholde seg til nr en ulykke inntreffer, men for oss var dette helt naturlig.

Vi var p Ullevl noen uker etter ulykken og fikk vite hvilke mennesker som fikk organene etter Tiril.

"Tenk at Tiril fikk redde andre mennesker, selv om hennes ikke kunne reddes"

Jeg fikk en skikkelig knekk da jeg hrte at de ikke kunne bruke hjertet hennes,
vi hadde et hp om at hjertet til Tiril kunne sl videre i en annens kropp!!! Men de fikk heldigvisbrukt hjerteklaffene - disse fikk en ung kvinne i Stockholm.

En ung mann med diabetes fikk bukspyttkjertelenog nyrene, denne mannen er n helt frisk. Det merkelige her er at en venninne av Ann Kristin vet hvem denne personen er :-).

En ung jente med alvorlig lungesykdom fikk lungene og dette har gtt bra.

Fordi det ikke var noen barn i Norge som trengte leveren, ble den sendt til Danmark. Der er det en ung dame som n har ftt en bedre hverdag.

Barn har mange kloke sprsml!


Tirils kusine spurte da vi var p sykehuset:
"Hvorfor kan ikke noen donere bort en ny hjerne til Tiril
- nr Tiril kan donere sine organer til andre???"

TAB

Sjokket

M bare f lov til skrive litt mer om den tragiske lrdagen i januar....

For at vi i tiden fremover skal f formidlet vre tanker og flelser best mulig ovenfor dere, er det greit la dere vite hvordan denne ettermiddagen, kvelden og natten var for oss!

Vi var som tidligere nevnt i Oslo for ha en kosedag sammen med Nina og Bjrn. (Ts sster og svoger!) Helgen etter skulle vi egentlig i 80-tallsparty, og vi skulle jammen ikke komme i dette partyet uforberedt.... S vi hadde brukt laaang tid p UFF, kjpt oss masse "kule" klr og begynte virkelig glede oss til festen!!!
Vi hadde parkert i et parkeringshus like ved og skulle hente bilen for kjre til Mathallen...men s langt kom vi aldri!!! :(
I parkeringshuset fikk jeg (AK) en telefon fra en kar fra Bjrkelangen, han kunne fortelle at Sara og Tiril hadde vrt i en bilulykke og at de var p vei med SeaKing inn til Ullevl.
Jeg, som jobber i helsevesenet, skjnte da med en gang at dette var alvorlig/kritisk.....for hvorfor i all verden ble de ikke sendt til AHUS??????

Vi kastet oss i bilen, vi husker lite av turen fra Oslo sentrum og opp til Ullevl.
Vi ankom Ullevl ca 15 minutter etter at jentene hadde kommet inn. De l p Akutten. Vi ble plassert p et venterom nede i mottaket.
Ventetiden var ENORM lang....
Foreldrene til Sara var der sammen med oss, og like etter kom Lene, Arild og Evelina (AKs sster, svoger og niese!)
Vi hadde tatt en del telefoner til familie og venner...for informere om at vi var p sykehuset med en kritisk skadd Tiril - mer visste vi jo ikke.
Bestefar og Anita var p Lillehammer, men de satte seg straks i bilen og kom kjrende til Oslo.
Farmor hadde Anders og hans sskenbarn hjemme p Frogner.

Etter en lang stund fikk vi komme opp p Barneintensiven.
Her l Tiril, go`jenta vr, med et stort team av leger, kirurger og sykepleiere rundt seg. Vi fikk ikke se henne fr hun hadde vrt gjennom en operasjon. De opererte inn en chip inn i hodet hennes, for flge med p trykket i hjernen. Frst etter dette fikk vi se henne. Hun var s fredfull der hun l, koblet til mange ledninger og apparater. Hun hadde en del blmerker og sr, kroppstemperaturen var under 32 grader.

I timene som fulgte gikk vi inn og ut til henne, vi koste med henne, snakket med henne og vi skjnte hvor dette dessverre bar!!!
I lpet av kvelden kom s og si hele slekta inn....og alle fikk ta farvel med henne! Anders kom ogs innover, og vi foreldre, lege og sykepleier tok Anders tilside og fortalte han hva som hadde skjedd. Stakkars Anders-vennen vr, trene trillet og gutten ble helt skutt. Tidlig sovnet han p oppholdsrommet vi hadde ftt tildelt p Barneintensiven.
Vi manglet dessverre hennes ene kusine, Ronja, som befant seg i Bergen.

Ca kl 23 - ble vi to tatt tilside sammen med en del av teamet for en samtale.
Vi ble under samtalen fortalt at det var s store skader p hjernen at det ikke var noe hp, hun hadde i hele kveld blitt holdt kunstig i live. De fortalte at selv om hjernen var delagt, virket jo alle hennes indre organer som de skulle. Der og da ble vi spurt om hvordan vi forholdt oss til organdonasjon.... Vi har tenkt p dette tidligere, oss to i mellom, og vi har hvert vrt donasjonskort i lommeboka.... Men vi har aldri diskutert dette nr det gjelder ungene vre.... Vi s p hverandre, Thor ge sa "JA - selvsagt skal vi donere bort Tirils organer" Han s p meg, jeg nikket og der og da var avgjrelsen tatt.
Dette er gjort helt i takt med Tirils nd..... Hun var ei jente som stilte opp for alle og hun var alltid hjelpsom....vi trster oss n med at hun, selv etter sin dd, har hjulpet andre som trenger det....

En time senere, ved midnatt, etter at vi alle hadde samlet oss rundt Tiril - med prest og hele teamet, tok vi farvel med Tiril....og vi dro fra Ullevl - UTEN TIRIL <3 <3 <3




Tiden etter 11.januar 2014

En mammas og pappas strste MARERITT, ble vr VIRKELIGHET da vr datter omkom i en bilulykke p Bjrkelangen 11. januar 2014.

Vi hadde avlevert Tiril hos sin gode hestevenninne Sara. Tiril gledet seg mye til dette besket, som var planlagt lenge. Vi var i Oslo, vi skulle til Mathallen for spise og kose oss, da telefonen ringte.

Altid tror man at det skal g bra, men ikke denne gang!

Vr datter ble flyet til Ullevl sykehus med store hodeskader, etter at rokkert`n hun og venninnen kjrte i ble pkjrt bakfra.

Vi fikk tidlig vite at det var sm sjanser for at hun ville klare seg. Jeg kommer aldri til glemme bildet av Tiril som ligger i sykehussengen - uten f kontakt. Legene fortalte at slaget mot hodet var s hardt at hun ikke merket noe til ulykken.

Det skjnne at livet til det du elsker mest her i verden ikke er mer, er en smerte som er vanskelig beskrive. Du blir "rsket" hardt i sjelen og havner i en boble.

Som Thor ge sier; "Jeg eksisterer - men jeg lever ikke"

Og det er slik hverdagen vr har vrt de siste 8 ukene..... !!! Vi eksisterer, men har vi noe liv???

Heldigvis har vi Anders ta oss av!
Han fr oss til st opp hver morgen, vanlige hverdagsrutiner med smring av matpakke og forberedelser til skole - dette gjr at vi M opp av sengen og mte den nye dagen!!!

Han fr oss til aktivisere oss p ettermiddagene ogs, med sine aktiviteter. Vi er med p korpsvelser, fotballtreninger og vi er p grden og kjrer 4-hjuling.

Hadde det ikke vrt for Anders, hadde hverdagen vr vrt enda mrkere!!!
Vi fler noen ganger at vi befinner oss i et stort, mrkt rom - i enden av det rommet ser vi et lys....og dette lyset er Anders. Det er han som lyser opp hverdagen vr og fr oss til st oppreist.

I tillegg har vi hele tiden vrt omgitt av FAMILIE, VENNER, NABOER og ANDRE BEKJENTE!!!

Dere alle fortjener en stor takk.... Helt fra dag n har dere vrt tilstede for oss og dere aner ikke hvor mye det betyr.

Les mer i arkivet November 2015 Februar 2015 August 2014
hits